Ganges er hinduisters mest hellige elv. Alle troende hinduer anbefales å ta en dukkert i den i løpet av livet og utføre religiøse ritualer. Navnet «Ganges», som ender i «-es», kom til engelsk via latin fra gamle greske kilder, spesielt tiden fra Aleksander den stores kriger, som trådte i India ca 326 f.kr.

Det er den tredje største elven i verden er livsviktig for flere millioner indere som bor langs elva. Elven er ca 2500 km lang og renner gjennom India og Bangladesh. I India renner den fra vest i Himalaya og østover til Bangladesh og sørover fra fjellet i Rishikesh til pilgrimsbyen Haridwar og Varanasi.

I India sier man Ganga ma, den hylles som mor Ganges og har en sentral rolle i flere ritualer, spesielt etter døden. Som du kanskje vet, begraves ikke hinduer. Vi kremeres og det beste stedet er ved Ganges. Et eget område er tilegnet formålet og uvedkommende har ikke adgang. Opptil 8-10 slik seremonier kan foregå på engang og prosessen tar flere timer. Til slutt kan asken spres utover Ganges for å få moksha; befrielse fra sirkelen av gjenfødelse og død.

Begge pilgrimsbyer har ghats, steintrapper som fører ned i det hellige for å utføre ritualer og kremering (egne ghats). Om kvelden er det en egen seremoni som kalles aarti (avslutningsseremoni).

Jeg har ved flere anledninger besøkt mor Ganges, både på mine kulinariske reiser til India med norske gjester til Varanasi og private besøk i Haridwar. Det er en spirituell opplevelse som er litt vanskelig å ordlegge, den er nok forskjellig fra person til person avhengig av personlig utvikling. Jeg har sett norske menn og kvinner sette lys og blomster ut på vannet, til minne om sine avdøde slektninger akkurat som jeg gjorde. Når jeg ser slikt, får jeg god følelse og ser en mening med jobben min 🙂