JAI MALA OG VIELSE

Etter velkomst ankommer brudgommen stedet der vielsen skal foregå. Det skal i utgangspunktet skje under ”åpen himmel” altså helst ikke i en hall eller et rom. Til og med templer i India har et område uten tak der vielsene foregår, men utenom templene er det ikke alle steder man klarer å gjennomføre det i praksis.

Jaimala – Bilde : pinterest 

Det settes opp fire pilarer med blomster og pynt. I alle seremoniene brukes gjerne tagetes, gladioler, jasmine og roser. Seremonien foregår i midten, med brudeparet, begge foreldreparene og presten i denne pyntede arenaen.

Jaimala – velkomst

Før seremonien er det velkomst. Brudgommen venter på bruden og hun ankommer vanligvis med sine søsken, venninner og kusiner. Eventuelt andre hun velger å ha med. Mens hun går, holder ledsagerne et flott farget sjal eller et blomsternett over henne som et symbol på at hun beskyttes som den dyreste blomsten. En vakker sang, valgt av bruden spilles mens hun sakte går mot podiet der brudgommen venter.

Bruden ønsker brudgommen velkommen ved å legge en blomsterkrans rundt halsen hans. Det samme gjør brudgommen. Alle gjestene klapper og det knipses fra alle kanter. Blomsterkransene er ekstra lange, spesiallaget og består helst av knallrøde roser og hvite jasminer.

Vår seremoni ble gjennomført i en retning innenfor hinduisme som kalles Arya samaj. I denne trosretningen er det de fem elementene og ”Aum”  som er hovedfokuset. Siden kroppen vår og universet er dannet av disse fem, betegner man disse som livgivende energi. Sol, luft, vann, ild og eter. Seremonien foregår rundt den hellige ilden som tennes i en yajnakund (en spesiallaget, firkantet beholder i jern, kobber el.l) og varer 1,5-2 timer.

Brudgommen utfører ahuti (ofrer ghee, klaret smør) på ilden, presten sier forskjellige mantra (vediske skrifter som starter med Aum).

Hva er Ahuti

Brudgommen sitter i vest og bruden sitter til høyre for ham. Han utfører ahuti med ghee og sier forskjellige mantra for ilden, som oppholder energien i universet. Dette bidrar til hell og lykke for brudeparet.

Under seremonien ”binder” brudens far, brudens sjal og brudgommens sjal sammen som et symbol på at de fra nå hører sammen.

Seremonien består av 3 deler:

  • Homa – Velkomst
  • 7 lovnader mellom brudeparet
  • Velsignelse

Homaseremonien avsluttes med 8 ahuti (ofringer) med ghee og 4 vyahriti ahuti med Om bhur agnaye swáhá.

Så står brudgommen foran bruden, løfter hennes høyre hånd med sin venstre hånd og holder hennes høyre hånd i sin høyre hånd og sier 6 mantra.

Etter dette står brudeparet til venstre for yajnakunda og går en runde rundt ilden, fordi den er så grunnleggende for mennesket og som symbol på varme og energi for vår eksistens; også i et parforhold. Dette gjøres totalt fire ganger.

Så står de til vest for yajnakundamed ansiktet mot øst. Broren/brødrene til bruden gir puffet ris i hendene til bruden som uttaler neste mantra og ofrer de til ilden. Brødrene står ved siden av brudeparet under denne runden som et symbol på at brorens støtte alltid skal være til stede for brudeparet i tykt og tynt.

Saptapadi – De syv skrittene

Brudeparet går syv skritt sammen og gjentar syv lovnader:

  • det første skrittet for å dele ansvaret for å sørge for vår husholdning
  • det andre skrittet for å styrke vårt sinn, kropp og sjel for å oppnå livets behov
  • det tredje trinnet for å oppnå rikdom og velstand gjennom rettferdige midler
  • det fjerde trinnet for å skaffe lykke gjennom gjensidig kjærlighet, respekt og tillit
  • det femte trinnet for å oppdra sterke, dydige og modige barn
  • det sjette trinnet for åndelige verdier og levetid
  • det syvende trinnet for å bli beste venner i et livslangt ekteskap

Mangalsutra og sindhoor

Mangal sutra er et kjede som brudgommen gir sin brud. Det er vanligvis laget av gull med små sorte perler som representerer den hellige foreningen mellom dem. Deretter tar han sindhoor(et rødt pulver) i skillet av håret hennes. Disse er begge fysiske symboler som gjør henne gjenkjennelig for verden som en gift kvinne.


Aashirwad – velsignelser

Brudeparet får endelig velsignelser fra begge foreldrene og eldre familie medlemmer ved at de berører føttene deres.

Da er de gift, brudgommen blir kalt bhabhi (svigerinne) og brudgommen blir kalt jija (svoger) av sine respektive svigerfamile medlemmer.

Så fortsetter festingen natten lang med gedigen middag, dans og underholdning. Taler er derimot ikke vanlig, venner og familie opptrer heller i form av dans på sanger som enten viser deres respekt, kjærlighet eller eventuelt bruker muligheten til å erte brudeparet.