I følge Wikipedia er ordet avledet fra en lignende rett på arabisk zulabiya eller persisk zalibiya. I kristne miljøer i Vest-Asia, var den servert på festen for Teofani (Epiphany), ofte med tørr sukker og kanel. I Iran ble denne søtsaken tradisjonelt gitt til de fattige under Ramadan. Aller første gang ble den nevnt i en kokebok fra 10. århundre.
Det er ikke min favoritt, men det beste min svigerfamilie vet og min bedre halvdel kan ikke få nok av den. Så denne skal klart lages til lysfesten diwali, som i år er søndag 31. oktober.