Bharatnatyam

India er et stort land med 29 delstater og 7 unionsterritorier, det finnes dermed forskjellige språk, klesdrakter, mat tradisjoner og selvfølgelig dans og kultur. Jeg har tidligere fortalt om kathak som er meget utbredt i nord-øst India og er en av åtte klassiske danseformer.

Bharat natyam er meget utbredt i sør-India, rettere sagt i delstaten Tamil Nadu, ordet er sanskrit og betyr Bharat sin dans. Bharat er det lokale navnet til India og man bruker også Bharat mata som betyr mor India. Dansen ble opprinnelig forbeholdt tempel tjenestepiker kalt devdaasi frem til 20 århundre, først da ble det tillatt å opptre på scenen. Frem til 1910 var fremføring kun i templene. Etter forbudet fra den britiske regjeringen under kolonitiden, ble det åpning for opptreden som underholdning. Dermed fikk menn og kvinner fra høyere kaste tilgang til undervisning.

Danseformen kan skrives tilbake til 330 år f.kr og er blitt noe endret da Rukmani devi, en stor påvirker til slik dansen er i dag, fjernet en del av  hofte-, bryst- hals- og leppe bevegelser betegnet som upassende. I utgangpunktet er det en solo dans som ofte uttrykker kjærlighet og lengsel, gjerne kjærlighet til Krishna eller Shiva og morskjærlighet. Dansen er meget krevende og hele kroppen brukes. Øynene, halsen, armer, bøyde ben og håndstillinger- mudraene og mimikk er meget sentrale for å formidle kunsten.

Danseren utfører flere roller i en fremføring uten pause og kostymene er meget flotte, med store og mange smykker og nesering! Ghungroo fotbjeller brukes flittig, men ikke like intens som i kathak. Hendene og føttene males med en sirkel av alta, knallrød ”blekk” lignende væske som tørker, men kan vaskes av (ikke som hennamaling). Stor rød bindi midt i pannen er også et meget klassisk element.

IMG_4537

Høsten 2014 var jeg så privilegert og fikk lage mat til en av Bollywoods mest kjente skuespillere og eksemplarisk Bhartnatyam danser Hema Malini i 2014 (se video over). Forestillingen varte i to timer og den gang 65-åring viste god kondisjon og gjennomføringsevne uten like. Hun danset virkelig som en gudinne med sitt vakre smil og ”snakkende” øyne, en slik formidabel formidlingsevne med kropp og øyne kan man lete lenge etter.

Skjermbilde 2016-08-31 kl. 11.12.47

 

GURU PURNIMA

I dag er det flere som bruker ordet guru i sine samtaler og lytter man etter så mener de en som er supergod på et emne. Det er egentlig misbruk av ordet fordi ordet har sin opprinnelse i urspråket sanskrit der gu betyr mørke og ru betyr en som fjerner mørket. Her er mørket symbolsk med uvitenhet og guru er en person som fjerner uvitenhet og tilfører kunnskap. Det gjelder både åndelig og akademiske lærere, for hinduer kan den åndelige frelse oppnås blant annet via en veileder. Derfor har en lærer eller guru en høytidelig stilling i samfunnet. Innenfor musikk og dans, blir man ofte vurdert etter hvilken læremester man har hatt.

Purnima betyr fullmåne og dagen markerer den første toppen av månesyklusen etter solsyklusen. Betydningen av feiringen blir 1000 ganger mer aktiv på dagen med fullmåne enn på noen annen dag.

photo-1443631338765-3ff3f7fa5ea6

Når det gjelder akademiske lærere, noe alle mennesker har gjennom et liv, er India det eneste landet jeg vet om der det praktiseres slik respekt for lærere. Indiske akademikere feirer denne dagen med å takke sine lærere samt huske tidligere lærere og forskere. I yoga tradisjonen, blir dagen feiret som anledningen da Shiva ble den første guru, da han begynte overføring av yoga til saptarishis (munker/ vise menn). Studenter av indisk klassisk musikk og klassisk indisk dans, som også følger Guru shishya Parampara (videreføring av lære symbolisert ved lampe tenning), feirer denne hellige festivalen overalt i verden.

Gurupurnima er dagen da Krishna-Dwaipayana Vyasa – forfatter av Mahabharata – ble født og dagen feires som Vyasa Purnima. Han kalles Veda Vyasa, som var hjernen bak vediske studier og klarte å dele dem inn i fire deler basert på deres bruk i offerritualer, og lærte dem til sine fire fremste disipler – ( Paila, Vaisampayana, Jaimini og Sumantu). Det var dette skillet og redigering som gjorde at han fikk ærestittel «Vyasa» (vyas = redigere, å dele). «Han delte den hellige Veda (kunnskap/ lære) i fire, nemlig Rig, Yajur, Sama og Atharva. Historiene og puranas sies å være den femte veda.»

Alle hinduer står i gjeld til denne gamle helgenen som har redigert de fire vedaene, skrev de 18 puranas, Mahabharata og Srimad Bhagavatam.

Skjermbilde 2016-07-19 kl. 10.05.04

Her er et bilde av Veda Vyasa, kilde: Wikipedia

 

The holy cow

Vet du hvorfor kuen er hellig for hinduene og i India? Du har vel sikkert hørt at troende hinduer ikke spiser biff. Det stemmer, man skal ikke det. Jeg fikk nesten sjokk da jeg var i Sør-India første gang (delstaten Kerala og Tamil Nadu) og vår hinduistiske guide spiste biff med gjestene.

Ku i butikk
Kubøsse i butikk, der det på sanskrit oppfordres til å gi til ku fôr (ordlyden er å gi fôr sammenlignes med å hylle flere hundre tusen gud)

Først er det litt logisk forklaring: eide man ei ku var det melk, smør, fløte, ost (panir) og yoghurt i huset. Vi lager egen fersk yoghurt av kumelk nesten daglig om sommeren! (Det gjør jeg også her i Norge). For ikke å nevne chai som også drikkes med melk. Avføringen til kuen ble brukt til å lage kuruker som ble brukt til brensel og gjødsel. Denne fjernet også mygg som det naturlig finnes masse av i varmt klima. Til og med urinen blir destillert og brukt i Ayurvedisk medisin. Bøfler blir brukt i jordbruket og til å dra lass som hest og kjerre.

Når en jente skulle gifte seg var den beste gaven å gi henne gullsmykker og ku! Ellers blir kuen symbolisert med egenskaper som tålmodig, snill, gavmild og en som gir til alle. Den spiser bare gress, korn og vann, men gir så mye tilbake til jorden og menneskene. Også i religionen er den kjæledyret til Shiva og var kjær for Krishna.

DSC01060k

I India finnes det gamlehjem (Gaushala) for kuer der de får mat og stell, men alle er ikke så heldige. I følge Wikipedia (husdyrhold statistikk) er det ca 45.150.000 kyr i India, det høyeste tallet i verden! Da skjønner du kanskje at mange vandrer gatelangs eller leter etter mat på søppeldyngen, fordi man klarer ikke å passe på alle. Slik man donerer penger til fattige er det en dyd å donere fôr til kuer i gamlehjem eller gi de roti. Så da vet du hvorfor kuen er hellig i India 🙂