Custard er en engelsk dessert som har overlevd i India siden britisk kolonitid, omtrent 1612-1947. Det er rett og slett tyktflytende vaniljesaus med frukt.
I såkalte ”innvandrerbutikker” finner man en liten boks som kalles custard powder, men jeg fant ut at man kan bruke vaniljesaus pulver og lage det på samme måte. Den eneste forskjellen er at fløte kokes opp sammen med melk. Det er viktig å røre jevnt, slik at melken ikke svir seg i bunnen.
Klassisk fish Moilee // Kokos fisk
Denne fiskeretten fikk vi servert på sør-India turen i 2010, aromaen er meget innbydende og ved bruk av kokosolje og kokosmelk får man en annerledes smak, noe jeg dessverre ikke kan forklare på papir. Du må bare smake den!
Peshwari betyr fra byen Peshawar som nå ligger i Pakistan. Min far ble født i denne byen og måtte flykte med familien i 1947, da India ble delt som i dag er Pakistan og Bangladesh. Som alle kriger, var det en forferdelig periode med krig, elendighet og brutalitet.
Chutney betyr mos eller puré og det kan lages av forskjellige typer frukt og grønnsaker. De aller fleste kjenner til mango chutney, men jeg har flere spennende smaker i butikk og her. I dag lærer jeg deg en unik og litt avansert chutney, denne brukes som en ren vegetar rett i Punjab (da er den litt annerledes, men prosessen er den samme).
Halwa betyr egentlig grøt, men det er ikke slik den smaker. Indiske desserter er ukjente for nordmenn, faktisk kan mye lages uten egg, mel og melk. HURRA for det! Halwa kan lages av forskjellige ting, tidligere har jeg lært deg gulrot halwa og halwa av kikertemel og semulegryn.
Dette her er fusion på sitt beste! Her er noe som jeg har blitt sååå fornøyd med og akkurat i tide til Diwali på søndag. Hør på dette, hvetefri (ja, jeg har lært meg at det er bedre enn å skrive glutenfritt!), egg og melkefri. Riktignok har jeg hatt i malte mandler, men de kan droppes til fordel for mer kokosmasse. OG, etter smaken på disse, fikk jeg flere nye ideér (kommer snart på bloggen).
DOSA – jeg kan si ordet og kjenne at munnen blir full av vann. Tror nesten det kan gjelde alle indere, spesielt de som ikke bor i India fordi man ikke får tak i det like lett.
La meg gjenta, det indisk kjøkken er mye mye mer enn tandoori og naan, de som har vært i sør-India har smakt denne fantastiske lunsjen. Ellers er den ukjent så fremt man ikke har vært på sør-indisk restaurant. Så dilla er jeg på retten: hver gang jeg er i India, er det minimum lunsj første dag og siste måltid før avreise.
For deg som ikke kjenner retten, er det en pannekake fylt med sterkt krydrede poteter. Inntil videre kan du bruke jeera alu oppskriften. Den serveres med kokos chutney og en sterk suppe med grønnsaker som kalles sambhar.
Siden den er ganske mettende er det vanlig frokost i sør, gjerne uten sambhar og da kalles den masala dosa.Dessverre er det litt tidkrevende å lage den, dersom du skal lage den fra bunnen av. Formen skal være tynn og ganske stor nesten som en pizza. Det er vanskelig å forme disse enn pannekaker av hvetemel. Det finnes hurtig variant med semulegryn, men her er original oppskriften.
3 dl ris
1 dl hvite linser
PS! Må serveres straks, ellers blir den helt sprø.
Raita er en kalt dip eller saus som balanserer de sterke krydder smakene i et indisk måltid. Den kan brukes til tapas, grillmat, sammen med stekt kjøtt eller fisk eller som tilbehør til grønnsaker. I min raita mix pakke har jeg krydrede kuler av kikertemel som sveller opp litt etter 10-15 minutter.
Det er hemmeligheten bak indiske jenters lange, myke svarte hår. På tv-skjermer i India har man i generasjoner sett reklame for kokosolje for å få tykt, sterkt og svart hår! Det med svart hår kan jeg ikke si er selvopplevd, da jeg først begynte å bruke kokosolje for 10 år siden. Tidligere var jeg mer fan av mandelolje, fordi jeg synes det var kjedelig å måtte smelte kokosolje først. Nå lar jeg glasset stå på gulvet på badet, varmekablene gjør at den alltid er klar til bruk!
”Alle” indere kjenner til denne spesielle lukten enten fra bestemor, gammel tante eller besøk i India. Massasje av både hud og hår er velkjent med denne. Har du flass, bør du massere hodebunnen med olje to ganger i uken, helst la det virke over natten og deretter vaske. Ved kløe i hodebunn, kan du blande noen dråper kamfer eller sitron i oljen.
Dette er ikke noe jeg bare formidler etter å ha hørt det fra min mor og bestemor, det er vel utprøvd på meg selv og de andre i familien. Man må bare ha litt tålmodighet med slike kjerringråd, det tar litt tid, men har effekt. Som dokumentasjon burde jeg nesten tatt et før og etter bilde, et fryktelig brannsår midt på armen er bleknet på ca 6 mnd! Jeg bruker den til og med som naturlig sminke fjerner, videre er den ypperlig til brannsår og tørr hud. På ferie til solrike steder, er den med i sminkepungen. Forøvrig er det ikke få ganger jeg har brent meg, både på gass, stekeovn eller varme kjeler. Jeg får fort arr og bruker derfor kokosoljen flittig.
Min generasjon i India er muligens den siste som holder på slike gamle tradisjoner? I byene ser man i dag en flora av krem, balsam i stedet for de gamle metodene. Kokosolje har blitt mer og mer kjent her hjemme, men i Sør-India har den blitt brukt til matlaging i lang tid. Husk at det er jomfru oljen som brukes til matlaging. Jeg er ikke vant med denne i matlaging og du kan kjenne en spesiell duft i maten som du kan venne deg til som alt annet nytt man prøver.
Du skal ikke mer enn 15 år tilbake da folk syns det var rart å bruke slikt i mat og i dag kan du finne oppskrifter og helseinnlegg med denne som ingrediens blant annet på helsekost-kjeder. Her er noen oppskrifter med kokos og hvordan du åpner en kokosnøtt dersom du skal spise den som frukt.
Jeg får aldri nok av mango og med ferdig puré slipper jeg også skrelling og fjerning av stein etc. Bare for 5 år siden holdt jeg på å skrelle og purére mangoer til den store gullmedalje! Tilslutt ble jeg nesten kvalm av lukten. Tro meg har du skrelt 5 kg, da spiser du ikke mango på en stund. Nå er den nye leveringen på plass i ”easy open” variant, dvs at du slipper boksåpneren også! Hipp, hurra for det 🙂
