Naan er kjent som det herlige festbrødet i India. Hovedingredienser er hvetemel, smør/ olje, hevemiddel og melk/syrnet melk eller vann. Det lages opprinnelig i en tandoor som er en tønneformet leirovn som fyres opp med kull og brødet lages på innsiden øverst på veggen. Det blir ferdig på knapt et par minutter og løftes av med et spyd. Prikken over ién blir når den avsluttes med å pensle med ghee klaret smør eller vanlig meieri smør.
I India er det ikke vanlig å lage naan i hjemmet siden maten lages på gass, naan spiser man på restaurant eller bestilles på gatekjøkken. Man kan lage naan på flere forskjellige måter med og uten fyll. Med og uten krydder og ved å blande forskjellige type mel. Her ser du hvordan det kan lages i en liten tandoor fra en av mine tidligere indiaturer.
23. mars skal jeg ha et eget naan kurs der smaksløkene skal få boltre seg i litt andre smaker enn «vanlig naan». På kurssenteret har vi et moderne og godt utstyrt kjøkken, men enkelt nok slik at deltakerne kan lage det når de kommer hjem. Jeg er oppvokst i Norge og vet hva nordmenn lurer på, så oppskriftene har jeg laget med omhu og er testet og brukt av flere tusen deltakere. Etter dette kurset vil du som jeg pleier å si; bli overrasket over hvor enkelt det er! Ønsker du å melde deg på, har jeg noen ledige plasser igjen. Send meg en mail på niru@masalamagic.com for mer informasjon 🙂
Hei hei! Håper solen skinner hos deg også i dag. Det er så deilig med lysere dager og så herlig påskevær! Nå kan jeg vise dere hva jeg har jobbet med. Nemlig en oppfriskning av bloggen. Så fint med nytt design 🙂 Hva synes dere?
I dag tenkte jeg å inspirere dere til enda en fargerik og smakfull rett, som gjør enhver nysgjerrig. I tillegg er det en av mine favoritter! Slik jeg har nevnt tidligere, er indisk kjøkken verdens beste på vegetar.
Dette trenger du for 4-6 porsjoner :
7 ss olje
1½ ts spisskummen
150 gr løk i strimler
200 gr tomater
1½ ts gurkemeie
2 ts salt
1 ts chili pulver
500 gr squash
1 rød paprika
Eventuelt 1 – 2 dl vann
1½ ts garam masala
2 ss fersk snittet koriander
Fremgangsmåte:
Del squash på langs i to eller fire avhengig av tykkelsen på den. Skjær i skiver (maks ½ cm tykke). Varm olje, tilsett spisskummin og løk i strimler.
Når løken er litt gyllen, ha i tomater. Kok i 1 min og ha i krydder.
Kok til oljen flyter opp. Tilsett squash, parika og vann, kok til det er mørt. Ha i garam masala, bland godt og dryss deilig frisk koriander som garnityr. Serveres til roti indisk hverdagslompe eller ris.
Dersom du tror at denne er kjedelig, må du tro om igjen. Her får du virkelig smake «magien» i enkle krydder.
Hei dere! Det har vært litt stille her på bloggen de siste dagene, må bare beklager – MEN jeg holder på med noen oppdateringer for bloggen, som kommer veldig snart. Forhåpentligvis iløpet av morgendagen. Nå som det er helg tenkte jeg å dele en super rask, kjempe god og ikke minst smakfull. Ja, nemlig – en ny mango dessert!
Dette trenger du :
En boks mango puré
6 ss melis
6 dl kremfløte
Ristede mandler
Rist mandler midt i stekeovn på 175 grader i ca 10 min. Deretter avkjøl og knus de grovt. Visp kremfløte, bland i melis og mangopuré. Ha i søte glass eller skåler og pynt med ristede mandler over. Easy peasy!
De aller fleste som har hørt om India har merket seg ordet kaste og et spørsmål som veldig ofte dukker opp på kokkekursene er; kan du ikke fortelle om kastesystemet. Dette er et meget rigid system som ikke er helt enkelt å forstå, men jeg skal prøve å forklare så godt jeg kan.
Samfunnet har alltid ønsket å kategorisere folk i grupper. Kastemerket har hatt en lignende funksjon. De fire kastene hadde forskjellig farget tilak (merke i pannen som ofte forveksles med bindi). Systemet er per dags dato ikke fulgt, bortsett fra i svært konservative familier i landsbyene.
Først hadde man ikke noen form for kategorisering av yrker, hvem som helst kunne gå i lære hos en senior prest og bli brahmin, én lærd. Raskt skjønte prestene at kunnskap er makt slik at hvis de ikke tok i mot «vanlige» studenter, men kun beholdt kunnskapen i familien, ville bare prestens sønn bli prest. Dette ble en trend som forplantet seg og læreres sønner ble lærere osv. Når det videre ble gjennomført ved at de lærde giftet seg med lærde, ville slik kunnskap forbli i slekten og de ville dermed ha bedre anseelse i samfunnet. De «lærde» misbrukte sin kunnskap og de som ikke kunne lese og skrive fikk lavere selvtillit. Det ble viktig å vise seg med hvor man var i rangstigen.
Her er hoved kastene og det finnes utrolig mange underkaster:
1. Brahmin var prest eller akademiker (lærd). Hadde en tilak av hvit sandal tre som ble gnidd mot stein og blandet med litt rosevann. Formålet var å holde hjernen sindig og gi velvære, den symboliserte også renhet.
2. Khatriya (konger, krigere og administratorer) hadde rød tilak av rødt pulver (sindhoor) som betegnet tapperhet.
3. Vaishya (handelsmenn) hadde en gul tilak (laget av safran eller gurkemeie som betegnet velstand.
4. Sudra (serviceklasse) brukte svart tilak som betegnet serviceyrker som skredder, baker, skomaker, frisør etc.
Dalit (de kasteløse) var de som ikke kunne utføre noen av overnevnte oppgaver eller yrker og endte med å gjøre rent hos de som kunne betale for slikt. Plukke søppel og lignende tjenester var noe de måtte gjøre for å livnære seg.
Til slutt ble det et veldig rigid system der de øverste nektet å omgås sosialt med de under seg, systemet ble formelt avskaffet i 1950 og Mahatma Gandhiji var en av forkjemperne mot systemet. Dessverre praktiseres det nok fortsatt på småsteder og landsbygdene forårsaket i lavere utdannet og mer ortodoks befolkning enn i de større byene. Utlendinger regnes ikke som del av kastesystemet og tilhører ingen kaste. Det jeg faktisk ser i vår omgangskrets i India, er at det stort sett går greit å finne seg en partner fra en annen kaste.
(Bilder lånt fra Google)
De som kjenner til det gamle systemet, kan til og med plassere folk i riktig kaste ved å høre etternavnet. Med bakgrunn i dette, tilhører alle hinduer en eller annen kaste. Man kan ikke «oppgradere» seg, som vil si at man blir født i en kaste og forblir der. Dette systemet har ingenting med det røde merket som gifte, indiske kvinner har i pannen og kalles bindi.
Gjennom etternavnet, kan man også i noen tilfeller plassere familiebakgrunnens opprinnelse, altså hvilken delstat opprinnelsen er fra. Slik at de som har sin opprinnelse i Punjab blir kalt punjabi (fra Punjab), de som kommer fra Gujrat blir kalt gujrati for eksempel. Selv om min far var født i Peshawar som nå er i Pakistan, mens min mors familie alltid har vært i den indiske delen, blir vi kalt punabi fordi begge sine forfedre kom opprinnelig fra Punjab tilhørende Khatriya kasten. Selv har jeg aldri bodd der. Pakistan er først etablert så sent som 1947 og etter dette årstallet fikk man i tillegg til kasten å forholde seg til hvilken side av grensen forfedrene kom fra.
I løpet av min Indiareise har jeg vært tilbake i mitt barndomshjem og truffet min onkel som har gjengitt hele opplevelsen av delingen i 1947. Snart deler jeg den spennende og rørende historien med deg. Ha en fin dag videre!
Holi er en av de store festivalene i India og er den mest levende av alt. Gleden av Holi kjenner ingen grense og feires i alle delstater i India, eller snarere blant alle indere på hele kloden. Festivalen er fylt med så mye moro og boltre seg på at bare å nevne ordet «Holi» får folk til å trekke på smilet og bringer entusiasme. Med Holi feires også ankomsten av våren (basant utsav), en sesong av glede og håp.
Dagen før Holi, er det tradisjon for ‘Holika Dahan’, som faktisk er belysning av bål. Ritualet er et symbol på seier av gode over det onde og har sin rot i legenden om demon kongen Hiranyakashyap som ønsket å ta livet av sin sønn, Prahlad. Kongens søster Holika var velsignet med at hun ikke kunne ta skade av ild. De fikk Holika til å sitte med nevøen i fanget og tenne bål men det viste seg at Holika brant opp og Prahlad kom uskadet ut av det. Siden da feires dagen i det godes seier over det onde.
(Bildet er lånt av Google)
Festivalene er en av de eldste i India. Det er mange interessante historier knyttet til festivalens opprinnelse og gamle malerier og skriftene skildrer røttene til festivalen. Legenden om Holi og de mest populære historier om opprinnelsen er knyttet til ‘Holika Dahan’ og kjærligheten mellom Radha og Krishna. Legenden om Radha og Krishna er nært knyttet til denne tradisjonen med farger. Unge Krishna, som hadde en mørk hudfarge var sjalu på hans elskede Radhas ekstremt lyse hud. I skøyeraktig stemning, sølte han farge på Radhas ansikt. Etter denne gamle legenden, har det blitt et uttrykk for kjærlighet å leke med farger på denne dagen. Templer er vakkert dekorert på tidspunktet og tilhengere slår trommer og synger Holi sanger. Det arrangeres små skuespill som gjenspeiler ånden av festivalen.
Gulal (fargepulver) og vannpistoler og gujia (søte, nøtter og rosiner fylt i deig og fritert) og andre søtaker kjennetegner festivalen. Feiringen planlegges flere dager i forveien om å være den første til å farge den andre og folk elsker å skylle andre og seg selv i farget vann. Hele landet er farget av latter, moro, dans og musikk. For deg som aldri har opplevd det, kan man trekke paralleller til karneval i Brazil, ikke som en parade, men folkefest der folk feirer med sine venner, familie eller med naboer. Dagen brukes også som en unnskylning for å bli beruset på bhang (Cannabis), for å bli åpen ikke bare av hjertens lyst ut, men også lungene. Mottoet for dagen er : ‘Bura na mano Holi hai’. Som betyr at ingen forventes å bli fornærmet, det er tross alt Holi.
Lånte bildet fra Google for å vise dere hvordan gujia ser ut.
Her er et bilde av meg fra 1997 der jeg straks ble erklært som Ronja Røverdatter av min 3 år gamle datter:) Morsomt å se tilbake på gamle bilder! Det andre er av meg og min svoger.
Happy Holi til alle kjente! Håper det blir feiret med stor stas 🙂
Hei dere! I dag kommer noe annet enn en oppskrift. Under mitt 14 dagers opphold i India har det vært mange høydepunkter, hvor denne dagen jeg skal fortelle om, var en av disse.
Som jeg har nevnt for dere før, benevnes alle eldre og folk man vil gi ekstra respekt til med ji på slutten av navnet som Gandhiji. Satyarthiji er klart en person som jeg ser opp til med respekt og beundring for hans mot og tapperhet. Det kriblet litt i magen på vei til kontoret hans som ligger i vest Delhi. Hovedstaden er en storby med ca 20 millioner innbyggere! Bare det å kjøre fra et møte til annet tar 1-2 timer avhengig av tidspunktet på dagen.
I tankene var jeg tilbake på Fredsprissenteret og Nobelpris konserten, to av meget store minnerike dager i mitt liv. Vel fremme ved kontoret hans som lå i et ikke kommersielt område, så det ganske ordinært ut. I gangen var det enkelt og formelt med innskriving og formålet med møtet etc. Vi ble tilbudt te mens vi ventet, på venterommet kunne vi se India kart med bindi alle steder.
Vi fulgte skikken med å ta av oss på beina før vi trådte inn på kontoret, et stort kontor med arbeidsplass og halvparten av rommet med enkle møbler. Han er akkurat slik du har sett på TV – høy og kledd i tradisjonell kurta pajama (lang skjortel og løs bukse) med vest. Drar lett på smilet, er varm og imøtekommende. Raskt serverer han oss te (siden vi ikke rakk nede i resepsjonen).
Agenda for møtet er overrekkelse av bidrag samlet inn via Masalamagic. I løpet av de siste årene har jeg arrangert flere sammenkomster. Årets bidrag er samlet i samarbeid med foreldrene i klassen til datteren min der Masalamagic har stått for maten og servering i våre kurslokaler og deltaker har betalt et selvvalgt beløp for maten og prosjektet (den gang visste jeg ikke at jeg ville klare å levere personlig). Beløpet ble hele 8400,- kr som Masalamagic rundet opp til 10.000,- og det skal komme disse barnearbeiderne til gode.
Han takket for engasjementet blant det norske folk, for Nobelsprisen og ikke minst for bidraget. Jeg fikk klapp på skulderen som skulle lære nordmenn å lage indisk mat som i følge han:
«….not at all a minor task «
Sekretæren peker på klokken og minner om neste møte.
BBA har sitt kontor med aktivt arbeid og det er imponerende 32 steder!Prosjektene i BBA er mange og landsomfattende. BBA er en frivillig organisasjon etablert i 1980 av en ung profesjonell gruppe, ledet av Kailash Satyarthi som nå har ca 80000 medlemmer.
Divisjoner:
redning
trygg plassering (mens man finner familien)
familiegjenforening
rehabillitering
Rehabillitering skjer på et hjem i Virat Nagar 60 km fra Delhi der barn under 14 år får undervisning etc i påvente av å bli gjenforent med familie. Dette hjemmet administreres av fru Satyarthi som dessverre var opptatt i et annet møte. Det var hårreisende tall og jeg ble virkelig rørt av motet og innsatsen fra disse menneskene. I fjor ble 14000 barn reddet fra «slaveriarbeid» der de jobbet for kun 15-20 rupi pr dag, altså 2-3 kroner!!
Ikke bare jobber de mot barnearbeid, men også med :
opplysning blant urbefolkning i landsbyene om å få maks 2 barn,
Fremme gode rollemodeller og promotere barns rettighet til skolegang og prioritering av jenter, i det minste likestilles med guttene.
opplysning mot alkoholisme blant menn og fysisk og psykisk vold mot jenter/ kvinner.
Barneekteskap og tvangsekteskap.
Håper at disse små midlene vil gjøre noe nytte og komme trengende til gode. Tusen hjertelig takk til foreldre i klasse 9D ved Kristelig Gymnasium som ble med på prosjektet og ikke minst organisasjonen BBA som gjør en hjertelig innsats. HATS OFF!
Satyarthiji vet i hvert fall å vinne et kokkehjerte for avslutningsvis sa han at han gledet seg til neste Norgebesøk og få smake på maten min, i påvente kunne jeg jo ha tatt med noen chutneyer spøkte han. Hobbyene hans er faktisk matlaging og reising, så det var ikke utenkelig at vi kunne lage mat sammen også!
Takk til Masalamagic for en minnerik dag i Delhi! Jeg elsker virkelig å ha en så varierende og givende jobb. Det er jeg virkelig takknemlig for. Ønsker dere en fin dage videre, håper solen skinner hos dere også!
Hei dere! Nå er jeg tilbake fra India, uheldigvis ikke helt i form.. Det kan derfor bli litt stille her i noen dager fremover, men jeg skal prøve mitt beste. Ville dele en god nyhet, mens jeg har vært borte, for de av dere som ikke har fått det med seg. En ny nettside er noe vi har jobbet lenge med, jeg er både kjempe glad og stolt av den. Håper dere vil klikke dere inn og gjerne dele deres meninger med kommentarer her på bloggen. Følg oss gjerne på Facebook for oppdateringer, ved navnet Masalamagic AS.
Panir er en proteinrik ost, du kan lage den selv eller kjøpe i enkelte innvanderbutikker. Du kan bruke den på samme måte som kjøttdeig og strengt sett trenger du ikke forme den som en blokk før du lager denne retten. Bare pass på at all væske er presset ut.
PANIR BHURJI AUR SHIMLA MIRCH //Panir hakk med paprika
Dette trenger du :
4 ss olje
1 ts spisskummen
75 gr. løk
200 gr. tomater
½ ts gurkemeie
1 ts salt
chilipulver hvis ønskelig
1 ts tørket bukkehornkløver
½ grønn/rød paprika
250 gr. panirmasse
¾ ts garam masla
1 ss finsnittet koriander
Fremgangsmåte:
Lag panir etter anvisning, se forrige oppskrift. Ikke press panir med vekt, men sil vannet godt av. Den kan gjerne bindes og henges opp i klede eller sil i ½ time.
Skjær løk i terninger eller strimler, knus tomater, del paprika i 1 x 2 cm terninger og finsnitt koriander.
Varm olje, ha i spisskummen og løk. Stek løken blank og tilsett hakkede tomater, krydder og paprika. Bland godt og kok i 3–4 minutter.
Ha i panirmasse, bland alt og la stå på middels varme i 5 minutter. Avslutt med garam masala og frisk koriander.
Fra urtiden av har det med å spise med hånden vært en naturlig måte å få inn føde på, etter hvert som folk ble siviliserte og lærte seg skikk ble det forskjellig måte å spise på. Man brukte den naturlige måten i de fleste kulturer helt frem til 11. århundre. Spiseskjeen har en lang historie, i gamle egyptiske graver oppdaget man skjeer av tre, stein, elfenben, gull og andre materialer.
I India, som flere steder i Asia, er det vanlig å spise med høyre hånd og spiseskje, maten blir fortsatt helst servert på stål. Maten fortæres normalt med høyre hånd og brødet brukes til å plukke opp maten som en klype. Utviklingen her var metaller som kjent i historien sølv, kobber, tinn, stål. Bestikk og serveringsutstyr av rustfritt stål er mest brukt selv om porselen også er blitt mer og mer vanlig.
I alle slags religiøse sammenheng, brukes kun stål fordi det regnes for å være et «rent» produkt. Da det inneholder naturlige gode antibakterielle egenskaper og er enklere å holde rent for bakterier og dermed mer hygienisk.
Maten serveres i en thali, som er et serveringsfat med flere små skåler til de forskjellige rettene. I sør er det vanlig å servere på bananblad og drikke flytende linse supper direkte fra skålen. Bestikk brukes ikke og ris etc. spises med høyre hånd. I nord bruker man gjerne spiseskje både til ris, grønnsaker og flytende linser og gryter. Å spise et måltid med høyre hånd er en kulturell opplevelse som alle burde prøve en gang!
Siden alt varierer fra delstat til delstat ser du her bilde av en thali fra Rajasthan fra en av mine tidligere turer og den under fra delstaten Punjab der jeg er nå.
Punjabi
Rajasthani
Det tradisjonelle var å sitte i skredderstilling på gulvet og få maten servert på fat med spisebrikke. Et tynt håndkle på høyre skulder var gjorde nytte som serviett og hånd vask er den dag i dag veldig viktig rituale før man måltidet. Nærmest alle spisesteder har en håndvask tilgjengelig, i finere restauranter får man en bolle med sitronvann eller roseblader slik de kongelige fikk i sin tid.
Ifølge ayurvediske tekster, består vi alle av fem hoved pranas, eller livsenergier. Disse fem elementene tilsvarer hver finger på vår hånd – Tommelen indikerer brann, korrelerer pekefinger med luft, midten finger indikerer himmelen, står ringfingeren for jord og lillefinger indikerer vann. En ubalanse i hvilket som helst av disse elementene kan føre til sykdommer. Når vi spiser med våre hender vi vanligvis delta i våre fingre og tommel for å spise, dette er faktisk en mudra som er en form for mudra vigyan, eller studiet av mudras og deres helbredende kraft på kroppen. Derfor når vi spiser, settes alle de fem elementene sammen og blir energigivende slik at maten vi spiser hjelper oss å bli frisk. Slik holdes alle våre pranas i balanse.
Håper dere synes dette var spennende og noe forklarende på hvorfor indere spiser som vi gjør 🙂 Ha en fin dag videre! Snart er jeg hjemme fra turen min og gleder meg til å dele masse mer.
Som dere vet er mango en av mine favoritter, og her kommer en oppskrift dere virkelig kan kose dere med!
Shrikhand er en dessert fra delstaten Maharashtra, men også meget populær i Gujrat. Navnet betyr nektar for gudene og i tillegg til nykvernet smør var denne en av favorittene til kjærlighetsguden Krishna. Den kan lages med og uten mango, men da trengs det mer melis- avhengig av hvor søt du vil ha desserten. For en syrligere smak, kan du bruke naturell yoghurt ev tyrkisk yoghurt, men jeg synes det fungerer kjempefint med kefir.
Det er normalt å bruke charolinøtter, chironji, men disse er ikke så lett tilgjengelig her hjemme og man bruker gjerne andre nøtter som pistasj, mandler og cashew. I begge delstatene serveres desserten med hovedretten i en skål på thali og man kan gjerne spise den med pori (fritert festbrød) til frokost.
Mango Shrikhand
1 l kefir
50 gr melis
200 gr mangopuré
6 kardemomme kapsler
5 ss pistasj nøtter
2 gode klype safran
Hell kefir i en gassklut og la den henge over natten slik at all væske renner ut og du har tykk masse av syrnet melk. Har du ikke et egnet sted på kjøkkenet, kan du gjøre det i kanten av en kjele som vist under.
Visp kefir massen med melis kraftig med en visp i 4-5 min. Knus nøttene og mal kardemomme kjernene. Bland i mangopuré, nøtter, kardemomme og safran men spar litt til pynt. Visp godt i noen minutter og sett i kjøleskap i noen timer, gjerne over natten.
Serveres enten i små glass, dessertskåler eller i en stor bolle.
Er det ønskelig at jeg legger ut oppskriften uten mango også?
Lykke til 🙂
Hei dere! Jeg er enda i India og storkoser meg. Gleder meg til å dele litt bilder fra turen så fort som mulig, forhåpentligvis neste uke. Som dere vet er jeg selv vegetarianer og som et mål for bloggen i år ville jeg inspirere dere til å lage mer vegetar mat.
Jeg har ikke rukket å komme med oppskrifter i «vegetar» kategorien, men nå skal jeg bli flinkere. Tenkte å dele en oppskrift vi ofte spiser til middag og som er både sunn og smakfull, med tanke på at man bruker hodekål. Dette er jo vanlig å bruke, men kan fort bli litt kjedelig kanskje? I tillegg er retten både gluten- og laktosefri. Derfor håper jeg denne oppskriften vil gi litt inspirasjon 🙂
Bandh gobhi mattar // Hodekål med erter
Dette trenger du (5 porsjoner) :
5-6 ss olje
1 knivsodd dyvelsdrek
1 ½ ts spisskummin
1 ts sennepsfrø
1 ½ ts gurkemeie
2 ts salt
1 ts chili pulver
600 gr hodekål
100- 150 gr erter, gjerne frosne
1½ ts garam masala
2 ss fersk snittet koriander
Fremgangsmåte
Varm olje, tilsett dyvelsdrek, spisskummen og sennepsfrø. Når sennepsfrøene popper, tilsett hodekål, erter og krydder. Rør med jevne mellomrom og kok i 15 – 20 min. på middels varme.
Bland i garam masala de siste 3 minuttene og dryss frisk koriander. Serveres til roti, parantha eller ris med raita.
Håper dette inspirerer litt mer! Masse lykke til 🙂
Det er normalt å bruke charolinøtter, chironji, men disse er ikke så lett tilgjengelig her hjemme og man bruker gjerne andre nøtter som pistasj, mandler og cashew. I begge delstatene serveres desserten med hovedretten i en skål på thali og man kan gjerne spise den med pori (fritert festbrød) til frokost.
Visp kefir massen med melis kraftig med en visp i 4-5 min. Knus nøttene og mal kardemomme kjernene. Bland i mangopuré, nøtter, kardemomme og safran men spar litt til pynt. Visp godt i noen minutter og sett i kjøleskap i noen timer, gjerne over natten.
nirusverden.com 