Indisk mat på norske fat

28/10/201415/08/2016 / nirukumra / 9 kommentarer

I dag ser jeg hvor god nytte jeg har hatt av kokeboken min. Når jeg skal lage en rett, vet jeg akkurat hvor mange naan jeg får ut av deigen for eksempel. Det hjelper meg utrolig mye i min hverdag og ikke minst i min catering virksomhet.

Oppskrifter begynte å jeg lage tidlig. Da mamma ble spurt hvordan forskjellige retter var laget av naboer og venner som var på besøk, var det naturlig at jeg oversatte oppskriftene skriftlig på grunn av bedre språkbeherskelse. Så kom interesse videre via skolekjøkkenet, hvor norske kaker og bakst var en ny arena som mor ikke behersket. Som nr to i en søskenflokk på fire, var jeg stolt av å stå for busdagskaker og lignende. Allerede som 13-åring.

Skjermbilde 2014-10-12 kl. 17.22.18

Matinteressen vedvarte og økte til en kjær hobby. Resultatet er 77 oppskrifter i min første kokebok «Indisk mat på norske fat». Hvor 43 av disse er glutenfrie. I slutten av oktober er det 10 år siden boken kom ut og fikk terningskast 6 i anmeldelse.

Det er moro å se tilbake og få tilbakemeldinger på hvor god nytte og glede folk har hatt av den, på grunn av enkel innføring og kobling til norske ganer og forhold. Jeg er stolt over hvor langt Masalamagic har kommet siden og hvordan jeg har klart å gjøre min hobby om til jobb. Min virksomhet er bare et av flere eksempler på hvor mye man kan få til, kun med et lite ønske eller gnist i deg som brenner for noe. Tar av meg hatten for alle andre med like virksomheter, for det er tøft, men så absolutt verdt det!

Tenkte å dele min favoritt oppskrift fra boken, som er så god, enkel og ikke minst sunn!

Sunn og mettende kikertesalat, hvor du trenger :

400 gr kokte kikerter

200 gr kokte poteter, i terninger

50 gr rødløk i terninger

250 gr tomater i terninger

1 frisk chili, finhakket (kan sløyfes)

1 ts malt pepper

1 ts salt

3 ss sitronsaft

3 ss finstrimlet frisk koriander

Bland alt sammen og smak til.

Chaat masala

Server som tilbehør eller forrett. Har du mulighet til å få tak i chaat masala, tilsett 2 ts av denne indiske krydderblandingen. Det vil sette en ekstra god smak på denne.

Lykke til! 🙂

Torsk med smak

26/10/201415/08/2016 / nirukumra / 5 kommentarer

Det er alltid gøy å eksperimentere litt på kjøkkenet. De riktige kombinasjonene med smakene, resulterer i gode retter. Her har jeg laget en enkel rett, men satt på litt smak for å krydre torsken litt. I huset slo det godt an hos prøvekaninene, håper dere også liker det 🙂

Dette trenger du :

2 fileter (valgfri fisk, evt. annet kjøtt)

Sesamfrø

Valgfritt krydder, men her har jeg brukt salt, pepper og litt hvitløk

Valgfrie grønnsaker

Start med å pensle fileten med olje

Deretter rull i sesamfrø

Smør i panne og stek 2 minutter på hver side. Når fileten begynner å bli ferdig, stek grønnsaker ved siden av. Det er bare godt med litt frø på grønnsakene! Strø på valgfritt krydder her.

Legg ved chutney og eventuelt rømme om du ønsker det, og server! Her er den servert med Masalamagic sin «Special Mango chutney», med mango og ingefær.

Lykke til! 🙂

Bhai dooj

25/10/201417/10/2014 / nirukumra / Legg igjen en kommentar

Ingen steder er det bånd av broderlig-søsterlig kjærlighet herliggjort med en slik storhet som i India. Hinduer feire dette spesielle forholdet to ganger hvert år, med festivaler av Raksha Bandhan og Bhai Dooj.

Etter en høyspent feiringen av Diwali, gjør søsken over hele India seg klar for Bhai Dooj. Her uttrykker søstre sin kjærlighet ved å sette en lykkelig tilak (blanding av safran og vann+riskorn), som et merke på pannen av sine brødre. De utfører en aarti av ham ved å vise ham lys av den hellige flammen som et tegn på kjærlighet og beskyttelse mot onde krefter.

bhai_dooj_028

Søstre er overøst med gaver, godbiter og velsignelser fra sine brødre. Her spiser man blant annet godbiter som er igjen fra feiringen noen dager tidligere. Bhai Dooj kommer hvert år på den femte og siste dagen av Diwali, som faller på en nymåne natt. Navnet «Dooj ‘betyr den andre dagen etter nymånen, dagen av festivalen, og «Bhai» betyr bror.

Lysfestivalen – Diwali

23/10/201423/10/2014 / nirukumra / 4 kommentarer

Kongen Dashrat hadde en gang blitt reddet av en kvinne som han senere giftet seg med. Hun ble hans tredje kone, hvor hun ble lovet at et av hennes ønsker skulle bli oppfylt. Dermed var hun også den tredje dronningen på den tiden.

Dronningen benyttet anledningen til å ønske at hennes sønn, Bharat, skulle bli konge. Isteden for den opprinnelige arvingen Ram, som i tillegg skulle bli kastet ut av kongeriket. Som lovt, ble hennes ønske oppfylt. Naturligvis valgte Rams kone, Sita, å følge med. Det samme ville stebroren Lakshman fordi alle var så glad i Ram.

Bharat nektet å overta kongedømmet og ville bli med, men Ram overtalte han da stebroren hadde en plikt overfor folket. Resultatet ble at Bharat valgte å leve et meget enkelt liv i 14 år, som sin bror, men i slottet. Han ga også avkall på kongelig luksus hvilket ble et stort nederlag for hans mor. Hun døde av sorg og skam.

De skulle være 14 år i eksil og leve livet som skogsfolk, og ikke kongelige. En dag så Sita et dådyr, som hun synes var nydelig. Hun fortalte Ram at hun ønsket seg dådyret. Ram nektet å la henne være alene igjen for å fange dådyret, men til slutt fikk Sita viljen sin mot at Lakshman ble igjen og passet på. Kort tid etter hørte han Ram rope om hjelp. Han tegnet opp en grense med pilen sin som Sita ikke fikk krysse.

Med det samme han var borte kom det en ”hellig mann” som spurte om han kunne få litt mat. Han lokket Sita over grensen og forvandlet seg tilbake til det han egentlig var, demonen Ravan. Dette var hans hevn fordi hans demonsøster ville gifte seg med Ram, men i fornærmelse over tilbudet hadde Lakshman skåret av nesen og ørene hennes. Ravan kidnappet Sita og tok henne med seg til det vi i dag kaller Sri Lanka.

For å vinne Sita tilbake, fikk brødrene hjelp av «apeguden» Hanuman som samlet hele apeklanen for å kjempe mot Ravan. Han hadde forgudet Ram siden barndommen og ville hjelpe. I kampen fikk de også hjelp av broren til Ravan, som var kastet ut av demonriket, og forteller hvor Ravans svakeste punkt er.

Etter en kamp vinner Ram Sita tilbake og de reiser lykkelig hjem etter 14 år i eksil. Dette er roten i feiringen av Diwali, hvor hele kongeriket feirer hjemkomsten med fyrverkeri, god mat og gaver til det elskede kongeparet.

Historien er lang, men fin og jeg husker å ha fortalt barna mine denne i alle år. Det er så hyggelig å kunne dele tradisjonen videre og se hva slags glede de også har av denne dagen. Fortellingen bak feiringen har jo også en så fin moral der det gode vinner over det onde, lyset som symbol på håp og kjærlighet, lydighet og moralen med å holde løfter. Ikke minst nestekjærlighet eller hvordan Ram er en eksemplarisk sønn, mann og bror.

I dag tenner vi alle lys i huset og ønsker alle kjente «Happy Diwali»!

Besan ki barfi

21/10/201415/08/2016 / nirukumra / 10 kommentarer

Høsten er en tid med mange kulturelle og religiøse hendelser. Høydepunktet kommer nå på torsdag, Diwali. Lysfestivalen som feirer det godes seier over det onde. En dag som tilbringes med nær familie, masse god mat og gaver. Litt som julaften. Her i huset tennes det stearinlys i alle kriker og kroker, det er både vakkert og gir en fin indre ro.

Siden det nærmer seg, kommer forberedelsene med. Dette en type søtsak som spises under disse tider. Helt glutenfri, da den er laget på kikertemel. Absolutt verdt å prøve! 🙂

Dette trenger du :

120 gram sukker

100 gram ghee

½ ts kardemomme

1 ss pistasj

120 gram kikertemel

Knus sukkeret og varm ghee, slik at det smeltes.

Videre ha i mel og rør i ca. 5 minutter.

Fortsett å røre, deretter tilsett sukker.

Ha i nøtter og rør.

Her anbefaler jeg å ha bakepapir i fatet eller formen du ønsker å bruke. Selv har jeg ikke det, da det fort kan glemmes. Hvis du glemmer det vil kaken «feste» seg mer til formen/fatet og smuldre litt opp. Utseendet vil også bli mindre pent.

Strø på resten av nøttene og kardemommen over til pynt.

Nå som det er kjøligere, er det perfekt vær til å la denne stå ca 45 min ute. Etter det, er det bare å kutte de opp etter ønsket form og størrelse på bitene. Bildet under viser den vanligste måten å kutte på.

Nå er vi et steg nærmere Diwali feiring her i huset.
Server med varm, god chae 🙂

Masse lykke til!

Lam Curry

19/10/201429/01/2017 / nirukumra / 11 kommentarer

Dette er kanskje en rett du har smakt på restaurant før? Eller kanskje vil du ha en ny vri på middagen? Du kan fint bruke annet type kjøtt. Til lam curry brukte jeg 500 gr lammestek, med litt bein. Olje er i utgangspunktet ikke nødvendig, men jeg hadde i 2 ss olje siden det er søndagsmiddag.

Les videre →

Fargerik tradisjon

16/10/201412/10/2014 / nirukumra / 2 kommentarer

Chudiyan, som det kalles på hindi og punjabi, er runde armbånd helst i glass. Som også lages i metall, sølv, gull, diamanter osv. Disse ble brukt av jenter i alle aldre, der gull chudiyan ble sett som en stor gave å få eller å ha. Alle jenter får fortsatt gull eller diamant chudiyan av foreldre eller svigerforeldre avhengig av hva de ha råd til.

Som sko og vesker, må du ha noe som passer til hvert antrekk. Dermed samlingen med mange farger og materialer. Dette er en stor glede for oss kvinner, for hvem liker ikke å pynte seg? Her i huset, med tre av oss, kan man trygt si at det trengs mange varianter. Nå som karwachauth akkurat var, ble dette et must med antrekket.

Både før i tiden og fortsatt i høytider er det forskjellige, fargerike glass og metall chudiyan som er veldig populært. I forbindelse med høytider er det store køer for å få matchende armbånd til nye festklær og det sies at ingen høytid er fullkommen uten at du hører klirring av armbåndene fra fruen og jentene i huset. Var fruen sint en dag, så var løsningen å komme med nye glass chudiyan, som blomster i vesten, for å sjarmere sin kjære. Dette er velbrukt i Bollywood filmer, der scener og sanger viser romantikk som mannens gave til kvinnen.

1454825_268407276640786_1373785420_n

Det gule krydderet

14/10/201429/05/2017 / nirukumra / 22 kommentarer

Mange lurer fælt på hva det gule krydderet er og hvorfor vi bruker det så mye i indisk mat. Krydderet kalles gurkemeie og er en rot i samme familie som ingefær. Den har store lilje aktige blader, i motsetning til det har ikke ingefær. Det er rotstokken som blir brukt til krydder.

Røttene derimot blir vasket, soltørket i ca to uker og males deretter til pulver. Den gule fargen er naturlig og gurkemeie selges mest malt men kan også legges i eddik lake som ingefær eller grønnsaker. Dette krydderet bør kokes med maten, den kan ikke brukes som pepper eller tilsettes rettene tilslutt dersom det er blitt glemt. Derfor en fast del av min krydderboks, da det brukes mye.

I Norge finnes gurkemeie-ekstrakt i form av kapsler som kan kjøpes på helsekost. Det er en jo en smakssak, men jeg vil påstå at 99% vil foretrekke en rett med gurkemeie daglig enn inntak av en kapsel.

Krydderet er den viktigste kilden til kurkumin som øker utskillingen av fordøyelsesenzymer som bryter ned fett og karbohydrater. Den demper betennelser (også senebetennelser), hemmer dannelsen av blodpropp og senker kolesterolet.

Gurkemeie testes nå med henblikk på kreftforebyggende og betennelseshemmende egenskaper. Britiske kreftforskere tester oralt inntak av kurkumin rike kapsler på pasienter med tykktarmkreft, fordi det viser seg at denne kreftformen er langt sjeldnere i asiatiske miljøer som bruker gurkemeie i kostholdet.

Nyere forskning i USA har vist at mus som fikk mat som inneholdt gurkemeie, hadde mindre sjanser til å få MS enn mus som fikk mat uten gurkemeie. Interessen i forskning på gurkemeies nevrobeskyttende effekt har økt betydelig etter at forskere har funnet at eldre asiater har meget lav prosentandel av hjernesykdommer sammenlignet med vesten.

I juni 2002 annonserte forskere ved den japanske Hamatsuskolen av medisin at gurkemeie hjelper mot tykktarmbetennelse siden den inneholder curcumin, en sammensetning som har anti inflammatoriske evner. I gamle dager ble den faktisk brukt som medisin ved indre blødning.

Over til noe helt annet. Sjekk ut denne filmen fra en teambuilding vi hadde, med blant annet bollywood dans. Herlig gjeng på besøk 🙂

Ost og kjeks med chutney

12/10/201415/08/2016 / nirukumra / 2 kommentarer

Selv er jeg veldig glad i småretter som ost og kjeks. Både som forrett eller småspising. Det fine med måltidet er at man kan variere det så mye man vil. Spesielt med flere smaker, som ikke kun kommer gjennom osten. I tillegg er det lov med litt mindre grove kjeks i denne sammenhengen 🙂

Her er min lille variant for søndags-kosen, hvor jeg har kombinert tamarind og daddel chutney med ost. Samtidig valgt chili pickle som prikken over i-en, slik får jeg en ekstra smakstilsetter, da jeg er veldig glad i sterk mat. Papadam passer også ypperlig som en type «kjeks», spesielt for de som ikke tåler gluten. Med denne typen snacks kan du variere etter ønske, som for eksempel fler grønnsaker eller andre typer ost. Dette er defintivt en snack du kan nyte med god samvittighet!

God søndag! Håper helgen har vært fin og har ladet opp batteriene til en ny uke 🙂

Kjærlighetens faste – Karwachauth

08/10/201411/10/2014 / nirukumra / 4 kommentarer

Alle festivaler og ritualer i hindusimen har bakgrunn i et prinsipp, men for flere tusen år siden da det ikke fantes læringssystemer som idag, ble religionen brukt som forklaring. På denne måten kunne alle akseptere forskjellige forhold uten spørsmål. Tanken bak denne festivalen er å fremme kjærlighet mellom en kvinne, ektefellen og svigerfamilie, gi et pusterom, hvile og velvære til kvinnene som hadde en ganske hardtarbeidende hverdag. Karwachauth er en en-dags festival der alle gifte kvinner fra flere nord-indiske delstater, blant annet Punjab, faster for sin ektefelle. Det skal gi ektefellen et langt liv og fremme kjærlighet mellom paret. Feiringen er fra før soloppgang til månen står opp, det starter med en gedigen vegetar frokost og utover dagen pynter damene seg nesten som en brud med hennamaling, nye sarier, masse smykker og armbånd. Husarbeid er helt forbudt og damene skal kun kose seg hele dagen Hennamaling er et mønster tegnet i håndflatene. Blader fra en busk er tørket og knust til pulver og pulveret blandes med sennepfrøolje og vann. Videre fylles denne blandingen i kremmerhus laget av plast og tegnes på håndflaten.

Etterhvert tørker dette mønsteret og når hendene vaskes, blir det en mørk rødfarge eller brunt mønster i hendene som blir sittende på i en ukes tid – avhengig av hvor mye hendene er i vann. Mest sannsynlig grunnet forskjellige hudpigmenter, blir fargen forskjellig nyanse i alle hender. På folkemunnet sies det faktisk; jo sterkere farge, desto sterkere kjærlighet mellom ekteparet.

Det er latter, sang og familie sammenkomster. I hver gate samles gjerne kvinnene til puja, bønn (forklart i innlegget om Navratre), i 16-17 tiden og har et lite rituale. Det er vanlig at kvinnene får gave både fra sin familie og svigermor. Fastende kvinne gir gave til sin svigermor og når månen står opp samles familen til et vegetar festmåltid.

Happy Karwachauth 🙂