Bharatnatyam

India er et stort land med 29 delstater og 7 unionsterritorier, det finnes dermed forskjellige språk, klesdrakter, mat tradisjoner og selvfølgelig dans og kultur. Jeg har tidligere fortalt om kathak som er meget utbredt i nord-øst India og er en av åtte klassiske danseformer.

Bharat natyam er meget utbredt i sør-India, rettere sagt i delstaten Tamil Nadu, ordet er sanskrit og betyr Bharat sin dans. Bharat er det lokale navnet til India og man bruker også Bharat mata som betyr mor India. Dansen ble opprinnelig forbeholdt tempel tjenestepiker kalt devdaasi frem til 20 århundre, først da ble det tillatt å opptre på scenen. Frem til 1910 var fremføring kun i templene. Etter forbudet fra den britiske regjeringen under kolonitiden, ble det åpning for opptreden som underholdning. Dermed fikk menn og kvinner fra høyere kaste tilgang til undervisning.

Danseformen kan skrives tilbake til 330 år f.kr og er blitt noe endret da Rukmani devi, en stor påvirker til slik dansen er i dag, fjernet en del av  hofte-, bryst- hals- og leppe bevegelser betegnet som upassende. I utgangpunktet er det en solo dans som ofte uttrykker kjærlighet og lengsel, gjerne kjærlighet til Krishna eller Shiva og morskjærlighet. Dansen er meget krevende og hele kroppen brukes. Øynene, halsen, armer, bøyde ben og håndstillinger- mudraene og mimikk er meget sentrale for å formidle kunsten.

Danseren utfører flere roller i en fremføring uten pause og kostymene er meget flotte, med store og mange smykker og nesering! Ghungroo fotbjeller brukes flittig, men ikke like intens som i kathak. Hendene og føttene males med en sirkel av alta, knallrød ”blekk” lignende væske som tørker, men kan vaskes av (ikke som hennamaling). Stor rød bindi midt i pannen er også et meget klassisk element.

IMG_4537

Høsten 2014 var jeg så privilegert og fikk lage mat til en av Bollywoods mest kjente skuespillere og eksemplarisk Bhartnatyam danser Hema Malini i 2014 (se video over). Forestillingen varte i to timer og den gang 65-åring viste god kondisjon og gjennomføringsevne uten like. Hun danset virkelig som en gudinne med sitt vakre smil og ”snakkende” øyne, en slik formidabel formidlingsevne med kropp og øyne kan man lete lenge etter.

Skjermbilde 2016-08-31 kl. 11.12.47

 

Årets navratri feiring

Helgen har vært kjempekoselig med besøk i hjembyen og feiring av Navratri, med 230 venner!! Der vi har feiret med dans og deilig mat fredag, lørdag og søndag.
Tusen takk til Gujrati Cultural Club, med super innsats fra frivillige.
Garba og dandiya står i fokus, disse er meget populære folkedans fra delstaten Gujarat. Dette er en del av navratri høytiden. Det var en flott helg med mye dans og moro. Alltid koselig å være tilbake i hjembyen min 🙂 Du kan lese mer om høytidene ved å trykke på navnene. Disse ni dagene er alltid så flotte, spesielt når familien samles. Vi liker jo også å pynte oss! Noe som er en stor del av feiringen. Mange lurer ofte på hvorfor vi har prikk i pannen, du kan lese svaret HER.
Jeg har også skrevet et innlegg om sari, nasjonaldrakten om det skulle være interessant.

IMG_6421

Her er bilde min datter i tradisjonell drakt fra Gujrat og jeg har sarien på meg slik de gjør i Gujrat. Mannen min har Kurta pajama som brukes av menn i India.

IMG_6423


Takk for at dere klikker innom og leser. Ønsker dere en fin dag videre! 🙂

Fargerik fest

I helgen har jeg laget mat i stoore gryter og da mener jeg virkelig store, noe som dere vet jeg synes er kjempegøy! Det ble hele 245 munner å mette og denne deilige menyen ble servert: Chicken tikka masala, lam curry, Basmati ris, det herlige festbrød naan, poteter og erter, krydrede kikerter, raita, papadam og min smakfulle mangochutney.

Arrangementet var et samarbeid med flinke Ronnie Ottem og Personligeopplevelser. Lokalene var fargerikt pyntet og gjestene ble tatt i mot av team Masalamagic med bindi og tikka. Indisk musikk, latter og underholdning hører klart med. Så alt i alt et meget vellykket arrangement og fornøyde gjester. Her er noen bilder.

IMG_2814IMG_2811IMG_2828IMG_2822Snille jentene som stilte opp! ❤ 

Vi takker for tilliten 🙂 Du kan se en kort snutt fra kvelden på instagram @masalamagic. Hører gjerne fra deg om du vil ha et unikt arrangement med indisk mat, musikk og litt utenom det vanlige. Ha en fin dag videre!

Utdrikningslag med Masalamagic

I de fleste kulturer er bryllup og forberedelser til bryllup meget sentrale høydepunkter i livet. Her må jeg si at indisk utdrikningslag, som for øvrig mye annet er i særstilling. Det er ikke kun venninner som blir invitert for å feire den som gifter seg. Alle kvinner store og små i familien, vennekretsen og nabolaget inviteres. Dersom det kun er 50 damer, snakkes det om liten feiring. Damene synger tradisjonelle sanger med klapp og tromme slag på dholaki, en liggende tromme som skal slås på begge sider i forskjellige takter. Min mor er kjempeflink som klarer både å synge mens hun spiller selv, skal love deg at det krever konsentrasjon og trening. Etter flere iherdige forsøk, har jeg avskrevet denne aktiviteten til pensjonist tiden 🙂 Men til gjengjeld når det kommer til dans, kan jeg finnes på dansegulvet til langt ut på natt.

Vi danser fra sen ettermiddag til langt ut på natt med selvfølgelig deilig servering mellom slagene. Sangene omhandler først og fremst om hvor dårlig match brudgommen er i forhold til jenta og hvor gjerrig svigerfamilien er. Det er masse erting av bruden i form av dans, poesi og lignende. Dersom kvelden feires sammen av gutte og jentesiden, er det en jovial opplevelse av parodi om begges familie. I den forbindelse har Bollywood bidratt med mye morsom lyrikk og dansetrinn, noe som brukes flittig i praksis. Tanken er hele tiden å overgå motparten.

Untitled

Guttene i familien og nær slekt er gjerne med og det nye er at flere lager en felles fest slik at både gutte siden og jente siden feirer sammen. Da blir det klar konkurranse mellom jente og guttesiden om hvem som har de beste danserne/opptreden. Etter hvert som man har mer penger å rutte med, blir det leid inn danseinstruktør og treninger flere uker i forveien. Ingenting overlates til tilfeldighetene.


Jeg har brukt denne tradisjonen til å lage utdrikningslag for de som ønsker en minnerik aften både for bruden og venninnene uten kun en ”rølpefest”, som vi kalte det i Fredrikstad.

Møt den indiske matkulturen i en koselig stemning, det kan settes ekstra spiss på feiringen ved å kle vordende brud i indisk sari, tilhørende smykker som bindi og mehndi (hennamaling) om du tør. Fortvil ikke, fargen forsvinner i løpet av en ukestid. Her er det tid og budsjett som styrer omfanget, det er mulig å legge inn en Bollywood workshop der deltakerne lærer en koreografi og danser med eller uten indiske klær.

IMG_1202 Ylva m mehndi

Hele kvelden avsluttes med et herlig måltid som gjestene har laget i felleskap våre koselige lokaler i Oslo. Lokalene innehar delikat indisk dekor og atmosfære. Dette er noe jeg gleder meg til hver gang når det virkelig lyser i øynene til bruden, pga overraskelsen av å oppleve noe så unik, annerledes og fargerikt. Deler noen bilder fra tidligere arrangement.

ARR 28.5.2005 066 indisk6

Nå nærmer jo bryllupssesongen seg, så dere må bare ta kontakt om det er noe dere lurer på i forhold til dette 🙂 Jeg har hatt det mye morro med disse hyggelige sammenkomstene hos meg. Ha en fin dag videre!

Sett meg i en bås

De aller fleste som har hørt om India har merket seg ordet kaste og et spørsmål som veldig ofte dukker opp på kokkekursene er; kan du ikke fortelle om kastesystemet. Dette er et meget rigid system som ikke er helt enkelt å forstå, men jeg skal prøve å forklare så godt jeg kan.

Samfunnet har alltid ønsket å kategorisere folk i grupper. Kastemerket har hatt en lignende funksjon. De fire kastene hadde forskjellig farget tilak (merke i pannen som ofte forveksles med bindi). Systemet er per dags dato ikke fulgt, bortsett fra i svært konservative familier i landsbyene.

Først hadde man ikke noen form for kategorisering av yrker, hvem som helst kunne gå i lære hos en senior prest og bli brahmin, én lærd. Raskt skjønte prestene at kunnskap er makt slik at hvis de ikke tok i mot «vanlige» studenter, men kun beholdt kunnskapen i familien, ville bare prestens sønn bli prest. Dette ble en trend som forplantet seg og læreres sønner ble lærere osv. Når det videre ble gjennomført ved at de lærde giftet seg med lærde, ville slik kunnskap forbli i slekten og de ville dermed ha bedre anseelse i samfunnet. De «lærde» misbrukte sin kunnskap og de som ikke kunne lese og skrive fikk lavere selvtillit. Det ble viktig å vise seg med hvor man var i rangstigen.

Her er hoved kastene og det finnes utrolig mange underkaster:

1. Brahmin var prest eller akademiker (lærd). Hadde en tilak av hvit sandal tre som ble gnidd mot stein og blandet med litt rosevann. Formålet var å holde hjernen sindig og gi velvære, den symboliserte også renhet.

2. Khatriya (konger, krigere og administratorer) hadde rød tilak av rødt pulver (sindhoor) som betegnet tapperhet.

3. Vaishya (handelsmenn) hadde en gul tilak (laget av safran eller gurkemeie som betegnet velstand.

4. Sudra (serviceklasse) brukte svart tilak som betegnet serviceyrker som skredder, baker, skomaker, frisør etc.

  1. Dalit (de kasteløse) var de som ikke kunne utføre noen av overnevnte oppgaver eller yrker og endte med å gjøre rent hos de som kunne betale for slikt. Plukke søppel og lignende tjenester var noe de måtte gjøre for å livnære seg.

Til slutt ble det et veldig rigid system der de øverste nektet å omgås sosialt med de under seg, systemet ble formelt avskaffet i 1950 og Mahatma Gandhiji var en av forkjemperne mot systemet. Dessverre praktiseres det nok fortsatt på småsteder og landsbygdene forårsaket i lavere utdannet og mer ortodoks befolkning enn i de større byene. Utlendinger regnes ikke som del av kastesystemet og tilhører ingen kaste. Det jeg faktisk ser i vår omgangskrets i India, er at det stort sett går greit å finne seg en partner fra en annen kaste.

gandhi1
(Bilder lånt fra Google)


De som kjenner til det gamle systemet, kan til og med plassere folk i riktig kaste ved å høre etternavnet. Med bakgrunn i dette, tilhører alle hinduer en eller annen kaste. Man kan ikke «oppgradere» seg, som vil si at man blir født i en kaste og forblir der. Dette systemet har ingenting med det røde merket som gifte, indiske kvinner har i pannen og kalles bindi.

Gjennom etternavnet, kan man også i noen tilfeller plassere familiebakgrunnens opprinnelse, altså hvilken delstat opprinnelsen er fra. Slik at de som har sin opprinnelse i Punjab blir kalt punjabi (fra Punjab), de som kommer fra Gujrat blir kalt gujrati for eksempel. Selv om min far var født i Peshawar som nå er i Pakistan, mens min mors familie alltid har vært i den indiske delen, blir vi kalt punabi fordi begge sine forfedre kom opprinnelig fra Punjab tilhørende Khatriya kasten. Selv har jeg aldri bodd der. Pakistan er først etablert så sent som 1947 og etter dette årstallet fikk man i tillegg til kasten å forholde seg til hvilken side av grensen forfedrene kom fra.

prepartind-2

I løpet av min Indiareise har jeg vært tilbake i mitt barndomshjem og truffet min onkel som har gjengitt hele opplevelsen av delingen i 1947. Snart deler jeg den spennende og rørende historien med deg. Ha en fin dag videre!

Prikk i pannen

Vet du hvorfor indiske kvinner har rødt merke i pannen? Det har aldeles ikke noe med kastemerket å gjøre, noe de aller fleste tror. Bindi har sin opprinnelse i ordet bindu fra sanskrit som betyr prikk og føres midt i pannen mellom øyenbrynene. En slags pynt som ble en del av kulturen for flere tusen år siden. Dette var før ordentlig sivilisasjon var etablert og folk vandret fra sted til sted for å finne mat og vann.

Det ble etter hvert behov for tilhørighet og eierskap. Da et par «fant» hverandre, var det en enkel måte å vise tilhørighet på ved at kvinnen fikk et rødt merke i pannen. Smykker kom etterhvert. Det viste folket at kvinnen var opptatt eller gift.

bridal-bindi-multipack-in-5-shades-74-p
il_fullxfull.228419572

Før i tiden tørket man blomsterstøv og blandet med vann eller olje og laget en sirkel med fingeren. Så gikk man over til sindhoor som var rødt pulver som ble blandet med vann. Se bildet under, hvor det er lagt i skillen. Da min mor var jenteunge (1955) var det så strengt at ugifte jenter, kun fikk gå med svart bindi. Enker bruker som regel ikke bindi. En rød bindi symboliserer kjærlighet og velstand, mens svart bindi for gifte kvinner i forbindelse med feiringer ansees som uheldig. Slik at inndeling ble som følger: gifte kvinner rød bindi, ugifte svart bindi og enker ingen bindi.

bindi4v

I dag har moteverden gjort bindi til et pyntemerke i form av forskjellige størrelser, former og farger men den røde, runde er viktig i bryllup og feiringer for gifte kvinner. Du finner de i rimelige og særdeles dyre varianter som klistremerker, til og med i ekte gull og sølv! Det mest vanlige er blitt å matche bindi med fargene til plagget.

Min favoritt er denne klare lille bindi som jeg synes kan passe til hverdag og fest!

10533879_10152610817355586_2182653644429908964_o-2

IMG_3079

Dette er også noe som brukes med chudiyan og indiske klær som jeg skal få laget et innlegg om også 🙂