Chudiyan, som det kalles på hindi og punjabi, er runde armbånd helst i glass. Som også lages i metall, sølv, gull, diamanter osv. Disse ble brukt av jenter i alle aldre, der gull chudiyan ble sett som en stor gave å få eller å ha. Alle jenter får fortsatt gull eller diamant chudiyan av foreldre eller svigerforeldre avhengig av hva de ha råd til.

Som sko og vesker, må du ha noe som passer til hvert antrekk. Dermed samlingen med mange farger og materialer. Dette er en stor glede for oss kvinner, for hvem liker ikke å pynte seg? Her i huset, med tre av oss, kan man trygt si at det trengs mange varianter. Nå som karwachauth akkurat var, ble dette et must med antrekket.

Både før i tiden og fortsatt i høytider er det forskjellige, fargerike glass og metall chudiyan som er veldig populært. I forbindelse med høytider er det store køer for å få matchende armbånd til nye festklær og det sies at ingen høytid er fullkommen uten at du hører klirring av armbåndene fra fruen og jentene i huset. Var fruen sint en dag, så var løsningen å komme med nye glass chudiyan, som blomster i vesten, for å sjarmere sin kjære. Dette er velbrukt i Bollywood filmer, der scener og sanger viser romantikk som mannens gave til kvinnen.

Alle festivaler og ritualer i hindusimen har bakgrunn i et prinsipp, men for flere tusen år siden da det ikke fantes læringssystemer som idag, ble religionen brukt som forklaring. På denne måten kunne alle akseptere forskjellige forhold uten spørsmål. Tanken bak denne festivalen er å fremme kjærlighet mellom en kvinne, ektefellen og svigerfamilie, gi et pusterom, hvile og velvære til kvinnene som hadde en ganske hardtarbeidende hverdag. Karwachauth er en en-dags festival der alle gifte kvinner fra flere nord-indiske delstater, blant annet Punjab, faster for sin ektefelle. Det skal gi ektefellen et langt liv og fremme kjærlighet mellom paret. Feiringen er fra før soloppgang til månen står opp, det starter med en gedigen vegetar frokost og utover dagen pynter damene seg nesten som  en brud med hennamaling, nye sarier, masse smykker og armbånd. Husarbeid er helt forbudt og damene skal kun kose seg hele dagen Hennamaling er et mønster tegnet i håndflatene. Blader fra en busk er tørket og knust til pulver og pulveret blandes med sennepfrøolje og vann. Videre fylles denne blandingen i kremmerhus laget av plast og tegnes på håndflaten.

Etterhvert tørker dette mønsteret og når hendene vaskes, blir det en mørk rødfarge eller brunt mønster i hendene som blir sittende på i en ukes tid – avhengig av hvor mye hendene er i vann. Mest sannsynlig grunnet forskjellige hudpigmenter, blir fargen forskjellig nyanse i alle hender. På folkemunnet sies det faktisk; jo sterkere farge, desto sterkere kjærlighet mellom ekteparet.

Det er latter, sang og familie sammenkomster. I hver gate samles gjerne kvinnene til puja, bønn (forklart i innlegget om Navratre),  i 16-17 tiden og har et lite rituale. Det er vanlig at kvinnene får gave både fra sin familie og svigermor. Fastende kvinne gir gave til sin svigermor og når månen står opp samles familen til et vegetar festmåltid.

Happy Karwachauth 🙂

Husker dere jeg fortalte om dans som foregår under Navratre i Gujarat tidligere denne uken? Her kommer en forklaring på danses og noen bilder fra helgen.

Raas Garba er folkedans fra delstaten Gujrat i nord-vest India, der folk danser i ring. Det klappes i hendene i takt med blant annet levende trommeslag. Dandiya er den andre typen folkedans og betyr «pinner». Her «slår» dansepar med pinner i et spesielt mønster. Man kan danse i stor ring, en mindre ring eller to og to mot hverandre. Lenger ned kan du se en video fra helgen.

Her et bilde av meg og min kjære fra helgen.

Normalt pyntes et alter i midten av ringen og det danses i ring rundt alteret, gjerne i forskjellige ringer med hurtigst innerst. Jo flere mennesker, desto flere ringer. Garba kommer fra sanskrit ordet «garbha», som betyr liv – en morsom og uvanlig aspekt som en hyllest under festivalen.

I begge danseformene finnes det forskjellig rytme og hastighet. Normalt starter det sakte deretter går det fortere og fortere. Det er vanlig å ha garba eller dandiya night i forbindelse med bryllup og store feiringer, men spesielt i Navratre. Dansene er til ære for Mor Durga. Folk pynter seg i fineste stasen og danser til langt ut på natt.

Selv lærte jeg denne dansen da jeg var 14 år og synes det var stor stas å pynte meg med armbånd, indiske klær og følge tradisjonen som har vært i meg siden. Her er en video fra helgens feiring i Lisleby samfunnshus i regi av Gujrati Cultural Club som med det flittige styret pynter, lager i stand fest og masse deilig mat.

Tusen takk til det flinke styret for innsatsen og invitasjonen. Maten er selvfølgelig vegetarisk og uten løk eller hvitløk. Potetgryte, ris, pori, papadam, pickle og chutney er helt vanlig å servere under arrangementene.

Her er en video av dandiya fra helgen.