India

Mynte

/ nirukumra / 5 kommentarer

I dag skal jeg tipse dere om noe som brukes en del i det indiske kjøkken. Overskriften forteller ganske klart hva dette er. Mynte benyttes fersk eller tørkes og males til pulver. Har du mynte som vokser i hagen så ikke la det gå til spille. For all del, bruk den! Tygg friske mynteblader i stedet for tyggis etter et måltid, lag myntepuré og frys i små menger til bruk om vinteren. Noe jeg nylig fant ut var at det er en god antioksidant, rikt på jern, inneholder noe fiber, vitamin A og potassium.

Du kan tørke mynte ved å plukke av bladene fra en plante eller bunt, skylle disse og la dem tørke i romtemperatur. Tørkes de i sterk sol, blir de brunsvarte og smaker ikke like friskt, tørk de eventuelt da i skyggen. Bladene kan knuses før oppbevaring i luft tett glass eller knuses like før bruk. Jeg foretrekker og anbefaler glass eller metallbokser fremfor plast.

Vi kjenner myntesmak i ting som tannkrem og pastiller. Det er litt inn å pynte desserter med et mynteblad som de aller fleste lar stå igjen på fatet. Kjenner du til alle fordelene med mynte? Her er noen jeg har lært gjennom oppveksten og bruken i indisk kjøkken:

Det forbedrer fordøyelsen, roer ned musklene i fordøyelseskanalen, hindrer luft dannelse, er avkjølende i varmen og balanserer når man har fått seg krydret mat. Motvirker kvalme. Vi bruker den som fersk urt i chutney, raita, chai, suppe og salat.

Mynte frisk

Et urindisk kjerringråd for astma ; Bruk mynte- og blader av holy basil (litt annerledes enn vanlig basillikum), lag te og drikk en gang daglig.

Gratulerer Mor India!

/ nirukumra / 1 kommentar

68 år med selvstendighet! Vi har to dager som feires som ”nasjonaldager”. 15. august 1947 er frigjøringsdagen og 26 januar 1948 fikk vi egen grunnlov.

Har du lyst til å lære mer om frigjøringskrigen og historien bak, kan jeg anbefale Bollywoodfilmen Lagaan.

India er et land som er forskjellig fra nord til sør og øst til vest, ikke minst fra delstat til delstat. Det gjelder mat, kultur, språk, til og med klesmåten. Det som binder oss sammen er flagget Tiranga. India er det eneste landet jeg vet om der flagget har eget navn og alle indiske navn har en mening/betydning. Man sier ikke ”flagget” men Tiranga som betyr trefarvet.

Oransje farge øverst som representerer patriotisme, spiritualitet og symboliserer forsakelse av egoet (derfor bruker de fleste ”Sadhu” (hellige menn) oransje klær).

Den hvite stripen i midten representerer fred og renhet. En påminnelse om at nasjonens retningslinjer skal veiledes med kunnskap og sannhet. Hjulet i blått er Ashokas (Indias største konge) chakra (hjul) som symbol for vekst og endring av tidshjulet. En påminnelse om at vekst og fremgang er nøkkelen til nasjonal suksess, en oppfordring til ”å gå videre” og ikke motsette seg endring og nytenkning. Det sies også å representere en strek for hver delstat i India.

Det grønne feltet minner om harmoni (mellom forskjellige folkegrupper og religioner), velstand og fruktbarhet. Ikke minst å beskytte moder jord fra ødeleggelser og verdsette naturen for en positiv atmosfære og alt som ”puster” (til og med trær og planter blir hyllet).

India er det eneste landet jeg vet som har offentlig fridag for de store religionene på Diwali (hindu), Id (islam), Jul (25 desember og langfredag kristendom) Guru Nanak jayanti (sikhisme), Buddha purnima (budhisme) og Mahavir jayanti (Jainisme).IMG_6169

Bildene er fra et hyggelig arrangement hos den indiske ambassadøren der Masalamagic i samarbeid med amb bidro med mat, chutneyer og papadam til ca 200 gjester ifm feiring av Indias frigjøringsdag 🙂

Ha en fin lørdag! Håper dere nyter solen nå som den først er fremme 🙂

Elefantens betydning

/ nirukumra / 2 kommentarer

Hinduer har tilbedt elefanter i mange århundrer, men den sanne filosofien bak dyrets tilbedelse har blitt feiltolket og forvrengt av mange vestlige forskere. Når hinduer tilber elefanten, er det ikke dyret selv at de tilber, men hva det representerer. Elefanten representerer lydighet mot dharma, evne til ikke å gjenta tidligere feil, respekt og omsorg for sine jevnaldrende. Bildet av elefanten ble brukt til å representere alle egenskaper som en perfekt disippel bør ha. Mange hinduistiske guder er personifiserte etter et sett av attributter. Guddommeliggjøringen av bildene var en måte å informere publikum om sosiale regler og moralske forpliktelser. Ganesha er et eksempel på det.
ganesha

En perfekt disippel fungerer som en elefant. Han vier fullstendig lydighet til sin guru, øynene er små, som ikke kun brukes til den fysiske kroppen, men representerer øynene til ånden. Store ører som han lytter mer enn han snakker, informerer alle de andre om farene han møter på sin vei mot opplysning, og til slutt. Når han trenger å utføre en bestemt oppgave, er ikke fysisk smerte, tretthet, sult og tørst noen hindringer. Viktigst av alt, elefantene er lydige skapninger, og selv om de er forsiktig og rolig mesteparten av tiden, blir de nærmest gale når de først blir sint. Mer dedikerte skapninger skal du lete lenge etter!

Elefant velsigner
Her blir jeg velsignet av en elefant i det berømte Meenakshi templet i Madurai (sør-India). Som takk fikk den 10 rupi som han tok i mot med snabelen og ga videre til sin eier.

På en av mine fantastiske mat- og kulturreiser til India fortalte en guide at dersom lederen av gruppen krever en bestemt oppgave adlyder de instinktivt, passerer over alt som er foran dem, ødelegger enhver hindring som kommer deres vei, og blir ufølsom for smerte eller utmattelse. Det er nærmest umulig å stoppe en elefant når den har fått en oppgave í hodet eller blitt sint. De har god hukommelse og glemmer nesten aldri de stedene de har vært. Aldri gjentar de en sti som en gang har vist seg å være farlig. De lever i grupper og passer nøye på hverandre. Hvis de tilfeldigvis ser bein av en annen elefant som tilhører gruppen, lager de en høy lyd og lar andre få vite at en av dem er borte, slik at de kan komme og stille si farvel.

RODAHL

I India har elefantene vært med på mange områder i krig, bryllup og bygging av slott og skogarbeid. De adelige kom ofte ridende på elefant til sitt eget bryllup. Det er noe sønnen min snakket om for sitt bryllup da han var liten, men om så skjer får nå tiden vise…..:)

Hurra for 17.mai!

/ nirukumra / Legg igjen en kommentar

For meg er 17-mai en dag med tett program, med tre barn har det naturlig nok vært arrangement på skole og foreninger med kakebakst, loddsalg, planlegging av klær men ikke minst å sørge for at det er ryddig og pent i hagen, nyvaskede vinduer, stryke flagg etc. Jada, jeg har for lengst innrømmet det, jeg er gammeldags og synes det er koselig og riktig! Den yngre generasjonen gjør visst ikke slikt lenger? Heldigvis har jeg sluppet å stryke bunader da he, he; spøk til side. Bunadene er nydelige, men siden jeg ikke er født i Norge, har det ikke vært snakk om at jeg kan gå i bunad. Mine barn derimot, som er født og oppvokst i Norge, synes det er helt naturlig at de får seg bunad. Men hvilken kan de velge da? Det blir enten festdrakt eller Østfold-bunaden siden jeg vokste opp i Fredrikstad. 17-mai forbinder jeg med festkledde mennesker, musikk, glede, god mat og masse is hele dagen. Feiring av nasjonaldagen fra India, husker jeg faktisk ikke selv om jeg gikk på skole der til og med 3 klasse. 17-mai, kjent som bursdagen til Norge var en dag vi gledet oss til og forberedte med stor engasjement.

imageHer er min yngste datter i sine fine festdrakt!

I det siste har det vært en del artikler i Aftenposten #jegernorsk , der kjente personer med utenlandsk opprinnelse er lei spørsmålet: ”hvor er det du egentlig kommer fra”. For meg er det helt naturlig å svare på dette spørsmålet, jeg er stolt av India og mine indiske aner. Dessuten er dette et helt naturlig spørsmål som stilles om du er sammen med indere, nordmenn eller andre nasjonaliteter.

Ønsker dere en flott dag og fantastisk feiring 🙂 Gratulerer med dagen mor Norge!

Min drakt

/ nirukumra / 2 kommentarer

Ordet uttales med hard L (som ola på Østlandet). Sari stammer fra sati på Sanskrit som betyr et stykke tøy.

Jeg elsker å gå i sari, nasjonaldrakten min. Den er ca 6m lang, og avhengig av anledning finnes den i forskjellige farger, mønster, stoff og kvalitet. Du kan nesten sammenligne den med norsk bunad, der du kan kjenne igjen hvor damen kommer fra. Ikke bare har hver delstat særegne broderier/mønster, farger og stoffer, men den kan draperes på forskjellige måter også slik at når du ser en kvinne i sari, skjønner du hvilken delstat hun kommer fra. Forskjellen består i at som inder kan jeg bruke hvilken sari jeg vil og drapere den som de gjør i andre delstater selvom jeg ikke kommer derfra.

Akkurat som all annen mote, er det en stor industri og hvert år overgår designere hverandre for å vise sin kreativitet. Til hverdags finner du for eksempel med enkle farger, blomster/mønster som kan brukes i hele landet og av alle. Derimot er det ingen grense for festplagget. Prisen kan derfor variere fra et par hundre rupi til nette sum av ca 500 000 kr. Nedenfor ser du verdens dyreste sari, 12 menn jobbet med den og det tok 4680 timer å lage den. Naturlig nok veier den 8 kg, prydet av edle stener som safir, rubin, turkis osv. Javisst finnes den i Guinness rekord bok.

Damen her er fra delstaten Gujrat (ser det på måten sarien er drapert på). sari

For å kle deg i sari, trenger du en ´petticoat´ et langt skjørt og blouse/choli, en bluse, som kan variere i lengde og design fra delstat til delstat.

Her er jeg og datteren min sari på den mest vanlige måten:

IMG_876711182212_762471900535301_5602721027067711460_nEnda et bilde fra serveringen i helgen.

IMG_4782

Mye fine farger og stoffer! Håper dere har en fin dag 🙂

INDIA

/ nirukumra / Legg igjen en kommentar

Hei! Fikk dere prøve vaflene jeg la ut i går? Hører gjerne fra dere om hvordan det ble 🙂 Husk å tagge oss med @masalamagic eller bruke #masalamagic på instagram. Dere kan selvfølgelig også legge ut bilder av mat dere har laget på facebook siden vår her.

Disse dagene har vi Navratre som jeg skrev om i fjor og den åttende dagen er i dag. Derfor har jeg laget halwa og pori. Høres dette fristende ut kan det kanskje være helge kosen?

Tenkte jeg skulle dele en video fra indiaturen for noen uker siden. Her finner du alt fra elendighet og fattigdom til enorm rikdom og historiske skatter. Stillhet og meditasjon til bråk og uro. Kultursjokk og fantastiske opplevelser, nydelig natur og skitne gater. Det er sjelden jeg har møtt noen turister som har vært der og ikke ønsker seg tilbake. Etter så mange reiser og opplevelser i India, tror jeg at det fortsatt gjelder som jeg pleier å si Índia må bare oppleves; det er annerledes´ derfor kalles det «Incredible India». Lengter litt tilbake til varmen, nå som det har snødd. Her er et lite stykke India fra meg 🙂

Ha en fin dag videre!

Sett meg i en bås

/ nirukumra / 1 kommentar

De aller fleste som har hørt om India har merket seg ordet kaste og et spørsmål som veldig ofte dukker opp på kokkekursene er; kan du ikke fortelle om kastesystemet. Dette er et meget rigid system som ikke er helt enkelt å forstå, men jeg skal prøve å forklare så godt jeg kan.

Samfunnet har alltid ønsket å kategorisere folk i grupper. Kastemerket har hatt en lignende funksjon. De fire kastene hadde forskjellig farget tilak (merke i pannen som ofte forveksles med bindi). Systemet er per dags dato ikke fulgt, bortsett fra i svært konservative familier i landsbyene.

Først hadde man ikke noen form for kategorisering av yrker, hvem som helst kunne gå i lære hos en senior prest og bli brahmin, én lærd. Raskt skjønte prestene at kunnskap er makt slik at hvis de ikke tok i mot «vanlige» studenter, men kun beholdt kunnskapen i familien, ville bare prestens sønn bli prest. Dette ble en trend som forplantet seg og læreres sønner ble lærere osv. Når det videre ble gjennomført ved at de lærde giftet seg med lærde, ville slik kunnskap forbli i slekten og de ville dermed ha bedre anseelse i samfunnet. De «lærde» misbrukte sin kunnskap og de som ikke kunne lese og skrive fikk lavere selvtillit. Det ble viktig å vise seg med hvor man var i rangstigen.

Her er hoved kastene og det finnes utrolig mange underkaster:

1. Brahmin var prest eller akademiker (lærd). Hadde en tilak av hvit sandal tre som ble gnidd mot stein og blandet med litt rosevann. Formålet var å holde hjernen sindig og gi velvære, den symboliserte også renhet.

2. Khatriya (konger, krigere og administratorer) hadde rød tilak av rødt pulver (sindhoor) som betegnet tapperhet.

3. Vaishya (handelsmenn) hadde en gul tilak (laget av safran eller gurkemeie som betegnet velstand.

4. Sudra (serviceklasse) brukte svart tilak som betegnet serviceyrker som skredder, baker, skomaker, frisør etc.

  1. Dalit (de kasteløse) var de som ikke kunne utføre noen av overnevnte oppgaver eller yrker og endte med å gjøre rent hos de som kunne betale for slikt. Plukke søppel og lignende tjenester var noe de måtte gjøre for å livnære seg.

Til slutt ble det et veldig rigid system der de øverste nektet å omgås sosialt med de under seg, systemet ble formelt avskaffet i 1950 og Mahatma Gandhiji var en av forkjemperne mot systemet. Dessverre praktiseres det nok fortsatt på småsteder og landsbygdene forårsaket i lavere utdannet og mer ortodoks befolkning enn i de større byene. Utlendinger regnes ikke som del av kastesystemet og tilhører ingen kaste. Det jeg faktisk ser i vår omgangskrets i India, er at det stort sett går greit å finne seg en partner fra en annen kaste.

gandhi1
(Bilder lånt fra Google)

De som kjenner til det gamle systemet, kan til og med plassere folk i riktig kaste ved å høre etternavnet. Med bakgrunn i dette, tilhører alle hinduer en eller annen kaste. Man kan ikke «oppgradere» seg, som vil si at man blir født i en kaste og forblir der. Dette systemet har ingenting med det røde merket som gifte, indiske kvinner har i pannen og kalles bindi.

Gjennom etternavnet, kan man også i noen tilfeller plassere familiebakgrunnens opprinnelse, altså hvilken delstat opprinnelsen er fra. Slik at de som har sin opprinnelse i Punjab blir kalt punjabi (fra Punjab), de som kommer fra Gujrat blir kalt gujrati for eksempel. Selv om min far var født i Peshawar som nå er i Pakistan, mens min mors familie alltid har vært i den indiske delen, blir vi kalt punabi fordi begge sine forfedre kom opprinnelig fra Punjab tilhørende Khatriya kasten. Selv har jeg aldri bodd der. Pakistan er først etablert så sent som 1947 og etter dette årstallet fikk man i tillegg til kasten å forholde seg til hvilken side av grensen forfedrene kom fra.

prepartind-2

I løpet av min Indiareise har jeg vært tilbake i mitt barndomshjem og truffet min onkel som har gjengitt hele opplevelsen av delingen i 1947. Snart deler jeg den spennende og rørende historien med deg. Ha en fin dag videre!

Møtet med Satyarthiji

/ nirukumra / Legg igjen en kommentar

Hei dere! I dag kommer noe annet enn en oppskrift. Under mitt 14 dagers opphold i India har det vært mange høydepunkter, hvor denne dagen jeg skal fortelle om, var en av disse.

Som jeg har nevnt for dere før, benevnes alle eldre og folk man vil gi ekstra respekt til med ji på slutten av navnet som Gandhiji. Satyarthiji er klart en person som jeg ser opp til med respekt og beundring for hans mot og tapperhet. Det kriblet litt i magen på vei til kontoret hans som ligger i vest Delhi. Hovedstaden er en storby med ca 20 millioner innbyggere! Bare det å kjøre fra et møte til annet tar 1-2 timer avhengig av tidspunktet på dagen.

Gandhi-Quote-signature

I tankene var jeg tilbake på Fredsprissenteret og Nobelpris konserten, to av meget store minnerike dager i mitt liv. Vel fremme ved kontoret hans som lå i et ikke kommersielt område, så det ganske ordinært ut. I gangen var det enkelt og formelt med innskriving og formålet med møtet etc. Vi ble tilbudt te mens vi ventet, på venterommet kunne vi se India kart med bindi alle steder.

Vi fulgte skikken med å ta av oss på beina før vi trådte inn på kontoret, et stort kontor med arbeidsplass og halvparten av rommet med enkle møbler. Han er akkurat slik du har sett på TV – høy og kledd i tradisjonell kurta pajama (lang skjortel og løs bukse) med vest. Drar lett på smilet, er varm og imøtekommende. Raskt serverer han oss te (siden vi ikke rakk nede i resepsjonen).

Agenda for møtet er overrekkelse av bidrag samlet inn via Masalamagic. I løpet av de siste årene har jeg arrangert flere sammenkomster. Årets bidrag er samlet i samarbeid med foreldrene i klassen til datteren min der Masalamagic har stått for maten og servering i våre kurslokaler og deltaker har betalt et selvvalgt beløp for maten og prosjektet (den gang visste jeg ikke at jeg ville klare å levere personlig). Beløpet ble hele 8400,- kr som Masalamagic rundet opp til 10.000,- og det skal komme disse barnearbeiderne til gode.

Han takket for engasjementet blant det norske folk, for Nobelsprisen og ikke minst for bidraget. Jeg fikk klapp på skulderen som skulle lære nordmenn å lage indisk mat som i følge han:

«….not at all a minor task «

Sekretæren peker på klokken og minner om neste møte.

10991740_10152599483566746_1571576947760670681_o

BBA har sitt kontor med aktivt arbeid og det er imponerende 32 steder!Prosjektene i BBA er mange og landsomfattende. BBA er en frivillig organisasjon etablert i 1980 av en ung profesjonell gruppe, ledet av Kailash Satyarthi som nå har ca 80000 medlemmer.

Divisjoner:

  • redning
  • trygg plassering (mens man finner familien)
  • familiegjenforening
  • rehabillitering

Rehabillitering skjer på et hjem i Virat Nagar 60 km fra Delhi der barn under 14 år får undervisning etc i påvente av å bli gjenforent med familie. Dette hjemmet administreres av fru Satyarthi som dessverre var opptatt i et annet møte. Det var hårreisende tall og jeg ble virkelig rørt av motet og innsatsen fra disse menneskene. I fjor ble 14000 barn reddet fra «slaveriarbeid» der de jobbet for kun 15-20 rupi pr dag, altså 2-3 kroner!!

Ikke bare jobber de mot barnearbeid, men også med :

  • opplysning blant urbefolkning i landsbyene om å få maks 2 barn,
  • Fremme gode rollemodeller og promotere barns rettighet til skolegang og prioritering av jenter, i det minste likestilles med guttene.
  • opplysning mot alkoholisme blant menn og fysisk og psykisk vold mot jenter/ kvinner.
  • Barneekteskap og tvangsekteskap.

satyarthimos_101714095236logo_1

Håper at disse små midlene vil gjøre noe nytte og komme trengende til gode. Tusen hjertelig takk til foreldre i klasse 9D ved Kristelig Gymnasium som ble med på prosjektet og ikke minst organisasjonen BBA som gjør en hjertelig innsats. HATS OFF!

Satyarthiji vet i hvert fall å vinne et kokkehjerte for avslutningsvis sa han at han gledet seg til neste Norgebesøk og få smake på maten min, i påvente kunne jeg jo ha tatt med noen chutneyer spøkte han. Hobbyene hans er faktisk matlaging og reising, så det var ikke utenkelig at vi kunne lage mat sammen også!

Se videoen av opplevelsen her

Takk til Masalamagic for en minnerik dag i Delhi! Jeg elsker virkelig å ha en så varierende og givende jobb. Det er jeg virkelig takknemlig for. Ønsker dere en fin dage videre, håper solen skinner hos dere også!

Kjøttfri

/ nirukumra / Legg igjen en kommentar

Godt nyttår, kjære dere! Jeg vet det har vært stille her i romjulen og de siste dagene nå. Romjulen og nyttårsfeiringen kombinert med været tok litt på. Heldigvis er jeg bedre nå og klar for å nå nye mål med Masalamagic i det nye året! Håper deres feiringer, samlinger og middager har vært hyggelige. Deler noen bilder jeg ikke rakk i førjulstiden.

IMG_4288IMG_4289IMG_4331IMG_4303

I og med at det spises mye tungt kjøtt i den tiden som har vært, vil jeg starte årets første innlegg med fokus på vegetarmat. Siden jeg selv alltid har vært vegetarianer synes jeg det er viktig å sette lys på denne type kosthold. India har lavest forbruk av kjøtt på verdensbasis, ifølge Food and Agriculture Organization (formet 1945 i Canada). Hindu-CNN-IBN State of the Nation Survey i 2006 viser at 31% av indere, over 350 millioner mennesker, er vegetarianere, mens 9% bruker egg.

En «vanlig» vegetarianer i India spiser som regel heller ikke egg, mens melkeprodukter er helt vanlig å innta. Det er flere årsaker til at folk ikke spiser kjøtt. For det første bugner det av linser, bønner og masse grønnsaker (som dessverre fortsatt ikke har norske navn). De fleste som meg tenker at vi ikke behøver å drepe et dyr for å lage et måltid når det finnes så mange andre alternativer. Mitt argument er også at det er mye mer miljøvennlig å være vegetarianer, fordøyelsen blir bedre og du får i deg flere vitaminer og antioksidanter.

Sukhi_chana_daaljeeraIMG_274510247461_10151984193366746_3022820969370476506_n

Indisk kjøkken er det beste som finnes på vegetarmat, tør jeg påstå! Linser og bønner gir oss naturlige proteiner, i tillegg har vi soya bønner og panir, en ren vegetar ost laget på melk og kefir. Gjennom oppveksten har jeg alltid fått spørsmål om jeg egentlig blir mett på «kun» vegetarmat. Jeg kan forstå folk som tviler på om man blir mett på vegetarkost når fantasien ikke går lenger enn til kokte bønner i salat. Det er litt trist at til og med på hoteller og restauranter har fagfolk lite kreativitet når det gjelder smakfull og god vegetarmat. Selv har jeg blitt skuffet mange ganger! Du kan faktisk lage en ny vegetar rett hver dag året rundt uten repitisjon dersom du bare tør å prøve litt nytt hver gang!

IMG_2838jPanir-2

Auberginer er en av mine favoritter og er en kjempegod erstatning for kjøtt, da den er meget smakfull, mettende og kan både grilles, kokes og stekes. Prøv i lasagne, pasta, pizza og for eksempel tandoori aubergine. I Ayurveda (urindisk alternativ medisin) sies det at vi bør få i oss seks smaker for å få en balanse i fordøyelsen, her representerer auberginen det bitre såfremt du unnlater å salte den før tilbereding. Når du salter den først, vil den bitre saften trekkes ut. Noe vi ikke gjør i indisk kjøkken, men er vanlig i middelhavslandene. Her er næringsinnhold, energiprosent etc pr 100 g og porsjon. Du kan også lage kikertesalat, spinat, jeera alu, ondwo, linsesuppe eller daal.

Håper dere synes det er spennende med litt vegetarmat. Kom gjerne med noen tilbakemeldinger på hva mer dere ønsker her på bloggen, så skal jeg prøve å lage innlegg eller legge ut oppskrifter om det 🙂

Bildedryss og tanker rundt fredsprisen

/ nirukumra / Legg igjen en kommentar

Dette er klart en uke i mitt liv som jeg kommer til å huske lenge. Først og fremst synes jeg det var stort at India og Pakistan fikk en fredspris sammen, det gir en positiv link til nabolandene som ofte fremstilles som rivaler. Samtidig fikk det norske ekteparet May-Britt og Edvard Moser tildelt årets nobelpris i medisin for sin hjerneforskning! Dobbel seier for meg som har to hjemland!

IMG_5109

IMG_5114

Det står stor respekt i alt det fantastiske som er gjort med mot og gjennomføringskraft hos både Malala og Satyarthi ji, men det jeg følte mest på var at det finnes så mye barnearbeid i India. Visst vet jeg at det finnes, men at tallet var så stort, er fortsatt et sjokk. Så kommer spørsmålet om hvordan man kan bidra som enkeltindivid? Det er et ansvar alle og enhver må vurdere selv og jeg har mine prosjekter som kun føles som en dråpe i havet. Det sies jo at sammen kan man flytte fjell og bruke tro, håp og kjærlighet som virkemidler. Derfor gjelder det i all høyeste grad å fortsette med det!

Over til selve dagen! Jeg fikk æren av å lage en deilig meny og da valgte jeg en ren vegetar rett med palak panir og daal makhani. Siden maten ikke kunne tilberedes på Fredsprissenteret, laget jeg alt ferdig på kurssenteret og troppet opp med alt allerede klokken 09:30! Direktesendingen på VGTV kan du se her.
IMG_5058

IMG_5062 IMG_5091 IMG_5088

Oppskriftene og fremgangsmåten finner du som er linket over. For å lage palak paneer, har jeg også lagt ut hvordan man lager paneer her. Den ene opplevelsen overtok den andre fra første talen direkte fra Rådhusplassen, det norske pikekoret med vakker sang og god underholdning, senere prisutdeligen, samarbeiskonsert med pakistanske og indiske artister på gamle Logen. Avslutningen med fredspriskonserten med celebre artister Queen Latifa, Gabrielle, Frida Pinto, Bollywood blaster med BollyFlex.

IMG_5066 IMG_5068 IMG_5075 IMG_5078 IMG_5132

Det var en verdig avslutning og fabelaktig konsert. Jeg gleder meg til å følge disse heltene fra hverdagen og se resultatene av tiltakene som settes i verk.

Siden Satyarthi sa : «I am leaving back a piece of my heart in Norway», bør det være stor mulighet for at vi får besøk av han igjen!