India er et stort land med 29 delstater og 7 unionsterritorier, det finnes dermed forskjellige språk, klesdrakter, mat tradisjoner og selvfølgelig dans og kultur. Jeg har tidligere fortalt om kathak som er meget utbredt i nord-øst India og er en av åtte klassiske danseformer.

Bharat natyam er meget utbredt i sør-India, rettere sagt i delstaten Tamil Nadu, ordet er sanskrit og betyr Bharat sin dans. Bharat er det lokale navnet til India og man bruker også Bharat mata som betyr mor India. Dansen ble opprinnelig forbeholdt tempel tjenestepiker kalt devdaasi frem til 20 århundre, først da ble det tillatt å opptre på scenen. Frem til 1910 var fremføring kun i templene. Etter forbudet fra den britiske regjeringen under kolonitiden, ble det åpning for opptreden som underholdning. Dermed fikk menn og kvinner fra høyere kaste tilgang til undervisning.

Danseformen kan skrives tilbake til 330 år f.kr og er blitt noe endret da Rukmani devi, en stor påvirker til slik dansen er i dag, fjernet en del av  hofte-, bryst- hals- og leppe bevegelser betegnet som upassende. I utgangpunktet er det en solo dans som ofte uttrykker kjærlighet og lengsel, gjerne kjærlighet til Krishna eller Shiva og morskjærlighet. Dansen er meget krevende og hele kroppen brukes. Øynene, halsen, armer, bøyde ben og håndstillinger- mudraene og mimikk er meget sentrale for å formidle kunsten.

Danseren utfører flere roller i en fremføring uten pause og kostymene er meget flotte, med store og mange smykker og nesering! Ghungroo fotbjeller brukes flittig, men ikke like intens som i kathak. Hendene og føttene males med en sirkel av alta, knallrød ”blekk” lignende væske som tørker, men kan vaskes av (ikke som hennamaling). Stor rød bindi midt i pannen er også et meget klassisk element.

Høsten 2014 var jeg så privilegert og fikk lage mat til en av Bollywoods mest kjente skuespillere og eksemplarisk Bhartnatyam danser Hema Malini i 2014 (se video over). Forestillingen varte i to timer og den gang 65-åring viste god kondisjon og gjennomføringsevne uten like. Hun danset virkelig som en gudinne med sitt vakre smil og ”snakkende” øyne, en slik formidabel formidlingsevne med kropp og øyne kan man lete lenge etter.